JERUSALEM: Muslimer ber foran Klippedomen i Jerusalem. Profetens bevingede, nattlige reise til Jerusalem har direkte sammenheng med Jerusalems status som en av islams hellige byer, skriver Arne Dvergsdal. Foto: Scanpix/AP
JERUSALEM: Muslimer ber foran Klippedomen i Jerusalem. Profetens bevingede, nattlige reise til Jerusalem har direkte sammenheng med Jerusalems status som en av islams hellige byer, skriver Arne Dvergsdal. Foto: Scanpix/APVis mer

Avsporing i islamdebatten

Kunnskap om profeten Muhammed er viktig.

RELIGION: I et debattinnlegg i Dagbladet mandag 2. mai om min anmeldelse av Halvor Tjønns bok «Muhammed slik samtiden så ham», bruker Ole Walberg mesteparten av spalteplassen til å gjengi uhyrligheter i Det gamle testamentet.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på forferdelige forbrytelser verken i Bibelen eller kirkehistorien. Og det er ikke vanskelig, verken for meg eller Walberg, å ta avstand fra alle disse ugjerningene.

MEN BOKEN som ble anmeldt handler altså om Muhammed og islam. Og da var det nødvendig å referere til innholdet som beskriver, i mine øyne, mindre glansfulle hendelser i Muhammeds karriere som religionsstifter og kriger:

Som at Muhammed begynte på veien til verdslig makt med overfall på kamelkaravaner, og at han med sverd i hånd endte som enehersker på den arabiske halvøya. Og at de angivelige åpenbaringene fra Allah påfallende ofte passet med profetens planer, både når det gjaldt nye krigstog og nye ekteskap.

KUNNSKAP OM Muhammed er viktig fordi hans virke som religionsstifter, profet og kriger har hatt enorm innflytelse på historien, og fordi Muhammed som religiøst ikon er et forbilde for mange av verdens 1,3 milliarder muslimer. Walberg, som har vært Midtøsten-journalist i en årrekke, vet bedre enn de fleste at Muhammed som person har betydning for kriger og konflikter også i vår tid. Og at eksotiske referanser i Koranen, som profetens bevingede, nattlige reise til Jerusalem har direkte sammenheng med Jerusalems status som en av islams hellige byer.

Innvandringen og det flerkulturelle Norge (Muhammed er det mest brukte navnet på nyfødte guttebarn i Oslo) bidrar også til å gjøre historien om Muhammed mer aktuell.

WALBERG SKRIVER at innholdet i Koranen og informasjon om Muhammeds liv har vært kjent og tilgjengelig i bortimot 1400 år. Javel, men det er mange fortellinger om Muhammed, og det er mange tolkninger av Koranen. Derfor er det behov for Halvor Tjønns bok, som gjengir urkildene for første gang på norsk.

Les også Thomas Kårvands debattinnlegg: Svake kilder i Muhammed-bok

Les også Halvor Tjønns svar til Kårvand: Tro kontra vitenskap