DEBATT

Debatt: Norge og Kina

Avtalen med Kina er et norsk knefall

Ingen grunn til å tro at avtalen gjør det lettere for Norge å påvirke kinesisk politikk når det gjelder handel eller på noe som helst annet område.

UTLØSEREN: Da den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo vant Nobels fredspris i 2010, førte det til spenninger mellom Norge og Kina. Like før nyttår ble forbindelsene gjenopprettet. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten / NTB Scanpix
UTLØSEREN: Da den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo vant Nobels fredspris i 2010, førte det til spenninger mellom Norge og Kina. Like før nyttår ble forbindelsene gjenopprettet. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Utenriksminister Børge Brende har invitert sin kinesiske kollega til Norge. Brende forsikret om at begge sider var opptatt av å «ta igjen det tapte» etter seks års brudd. Uttalelsen er den siste av mange som feirer at fulle diplomatiske forbindelser er gjenopprettet.

Men avtalen som ble undertegnet kort tid i forveien er et norsk knefall. Med unntak av den kinesiske utenriksministerens besøk er det vanskelig å se hva vi har vunnet.

At det skal lette kårene for norsk eksport er mulig, uansett har den økt med mer enn 50 prosent siden Liu Xiaobo fikk Fredsprisen i 2010. At den diplomatiske kulden skal ha hatt noen økonomiske konsekvenser av betydning står dermed ikke til troende.

Uansett er det lett å glemme at ingen andre land er gjenstand for så mange dumpinganklager, eller for så systematisk å diskriminere utenlandske eksportører og investorer, som Kina.

Det kinesiske sjarmfremstøtet i Davos der landet fremstilte seg om en garantist for fri verdenshandel vakte derfor lite jubel, med Dagens Næringsliv som et mulig unntak.

Det er ingen grunn til å tro at avtalen gjør det lettere for Norge å påvirke kinesisk politikk når det gjelder handel eller på noe som helst annet område.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer