AVTALE AVVISES: Handelskommissær Cecilia Malmström under et ordskifte om handelsavtalene. Foto: WOLFGANG KUMM / NTB Scanpix / dpa
AVTALE AVVISES: Handelskommissær Cecilia Malmström under et ordskifte om handelsavtalene. Foto: WOLFGANG KUMM / NTB Scanpix / dpaVis mer

Det nye byggverket av avtaler om frihandel stanses av folkelig motstand

Avtaler rett i EU-vasken

Den rådende kapitalismen truer EU.

Meninger

Parlamentet i den belgiske landsdelen Vallonia har satt EU i knipe ved å avvise Omfattende Avtale om Økonomi og Handel (CETA) mellom EU og Canada med stort flertall. Nå kan neppe Belgias regjering underskrive avtalen, som må enstemmig vedtas av EU-landene. Avtalen skulle undertegnes under toppmøtet mellom EU og Canada 27. oktober, med den kanadiske statsministeren, Justin Trudeau, til stede.

Da denne avtalen var ferdig, måtte den omforhandles på grunn av innvendinger fra Østerrike, Romania og Bulgaria. Hva nå? Hvis EU ikke kan inngå en avtale med Canada, som i så mangt deler europeiske verdier, hvem kan man da inngå avtaler med? spør man seg i EU-kommisjonen. Etter 60 år er EU verdens største marked, Unionen har vært en pådriver for friere verdenshandel og inngått avtaler med et femtitalls land.

Men stadig sterkere globalisering møter en stadig sterkere motstand i Europa. Ironisk nok er britenes utmelding av EU også et uttrykk for denne motstanden, i det landet i EU som var den sterkeste forkjemperen for frihandel.

CETA er en forsmak på Transatlantisk Partnerskap for Handel og Investering (TTIP) med USA. Samtidig forhandler 50 land om Avtale om Handel med Tjenester (TISA), som vil omfatte 70 prosent av verdens tjenestenæringer. Nå ser hele dette byggverket ut til å være dødfødt.

EU-kommisjonen har fullmakter til å inngå handelsavtaler på vegne av hele EU. Men av politiske grunner, det vil si stor motstand blant velgerne i mange land, skal nå medlemslandene og Europaparlamentet ha et ord med i laget. Vi ser tilbakeføring av makt til medlemslandene i spørsmål som gjelder fellesmarkedet. Foran avgjørende folkeavstemning i Italia og viktige valg i Tyskland, Frankrike og Nederland er det intet ønske om å kjempe gjennom omstridte handelsavtaler. Handelskommissær Cecilia Malmström sukker oppgitt: «Hvis hvert land skal forhandle sine egne avtaler, er det bare å ønske lykke til!»

EU er skapt som et felleskap og et fellesmarked som trenger felles løsninger. Men motstanden mot globalisering og den økonomiske politikken i krisetider er også felleseuropeisk. EU-lederne er nødt til å grundig gjennomdrøfte hva globalisering, privatisering og sparepolitikk har ført til for innbyggerne. Den rådende kapitalismen truer EU. EU må vokte seg for å nøre opp under fremmedfiendtlige krefter på ytre høyre fløy som med sine enkle løsninger, vil så splid og nedlegge EU.