Bekymret: Når Norges strenge returpolitikk skjer samtidig som alle internasjonale rapporter viser at situasjonen i Afghanistan er blitt forverret både økonomisk, sosialt og sikkerhetsmessig, øker min bekymring, skriver Ali Afshar. Foto: Frédéric Boudin
Bekymret: Når Norges strenge returpolitikk skjer samtidig som alle internasjonale rapporter viser at situasjonen i Afghanistan er blitt forverret både økonomisk, sosialt og sikkerhetsmessig, øker min bekymring, skriver Ali Afshar. Foto: Frédéric BoudinVis mer

Debatt: Afghanske asylsøkere

Avviser 99 prosent av asylsøknadene fra afghanske menn

Gjennomsnittet i EU på avslag på asylsøknader fra Afghanistan var 47 prosent, mens Italia bare sa nei til tre prosent.

Meninger

I forrige uke meldte et samlet norsk pressekorps nyheten om at Norge er strengest i klassen mot afghanske asylsøkere.

Det var Aftenposten som først kom med nyheten etter å ha analysert tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat.

Analysen viste at 99 prosent av asylsøknadene fra afghanske menn mellom 18 og 34 år har blitt avvist det siste året.

Gjennomsnittet i EU på avslag på asylsøknader fra Afghanistan var 47 prosent, mens Italia bare sa nei til tre prosent.

Norge ligger heller ikke på latsiden ovenfor kvinner og barn. Også blant kvinnene har Norge den høyeste andelen avslag det siste året med 86 prosent. Ifølge VG er det bare Norge og Nederland som har tvangsutsendt barn til Afghanistan i 2016. Norge i langt større grad enn Nederland.

Innvandringsminister Sylvi Listhaug var raskt ute med å understreke at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemda (UNE) som vurderer søknadene.

Listhaug har rett i at det er UDI og UNE som behandler søknadene. Det er likevel åpenbart at juristene i UDI og UNE har begynt å tolke loven langt mer restriktivt enn tidligere. noe som ikke har kommet uten politiske føringer.

Spørsmålet er bare om de kreative juristene i UDI og UNE, som nå avslår flere asylsøknader enn noe annet land, klarer å være objektive og gi Listhaug beskjed om det går for langt?

Artikkelen fortsetter under annonsen

EU (og Norge) har en del felles regler når det kommer til asyl og migrasjon. De to viktigste er kanskje Dublin-avtalen og Schengen-avtalen. Dublin-avtalen knytter seg til hvor asylsøkere skal få behandlet sin asylsøknad og Schengen-avtalen sikrer fri bevegelse av personer.

Innenfor asylfeltet har likevel de ulike medlemslandene noe spillerom. De nasjonale lovene bygger alle på Flyktningkonvensjonen, men hvert enkelt land har sin egen fortolkning.

Norges fortolkning er altså ikke bare den strengeste i Europa, men vi er også uenige med resten av Europa om de faktiske forholdene i for eksempel Afghanistan. Derav min bekymring.

Mens resten av EU synes sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er så utrygg for barn at de ikke vil sende barn tilbake til Afghanistan, fortsetter Norge å transportere dem ut.

Når Norges strenge returpolitikk skjer samtidig som alle internasjonale rapporter viser at situasjonen i Afghanistan er blitt forverret både økonomisk, sosialt og sikkerhetsmessig, øker min bekymring. Som advokatfullmektig har jeg med utlendingsmyndighetene å gjøre.

Jeg synes UDI og UNE er farlig nær grensen for hvor langt de kan strekke regelverket for å imøtekomme politikernes krav.

Jeg er nok ikke i posisjon til å uttale meg om hvorvidt de strekker seg for langt, men jeg ytrer et ønske om at de tør å si ifra dersom føringene går lengre enn loven gir adgang til.

Som nevnt var Listhaug rask med å understreket at det er UDI og UNE som behandler søknadene om asyl.

Hun var også like rask med å si at hun er fornøyd med at Norge har en så høy avslagsprosent. Det er mange utrygge skjebner skjult bak rekordprosentene Norge leverer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook