SUPERSTJERNE: Ayaan Hirsi Ali forteller om en lang og bemerkelsesverdig reise fra religiøs tvang i Somalia, via
parlamentsmedlem i Nederland til personlig frihet i den konservative tenketanken American Enterprise Institute.
Foto: Lars Eivind Bones
SUPERSTJERNE: Ayaan Hirsi Ali forteller om en lang og bemerkelsesverdig reise fra religiøs tvang i Somalia, via parlamentsmedlem i Nederland til personlig frihet i den konservative tenketanken American Enterprise Institute. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Ayaan Hirsi Ali skriver hjerteskjærende om tvang

Befester stillingen som konsekvent islamkritiker.

ANMELDELSE: Den verdenskjente islamkritikeren Ayaan Hirsi Ali bruker sin egen splittede klanfamilie som eksempel på hvorfor integreringen av muslimer mislykkes og oppsummerer hovedhindringene i tre stikkord: Sex, penger og vold.

Det er hjerteskjærende lesning som begynner med tvang og lemlesting i religionens og tradisjonens navn og ender med katastrofal kulturkollisjon i eksil.

Det lukkede islam
Dysfunksjonelle familier fins selvsagt overalt. Men forfatterens mener at dynamikken i den lukkede muslimske familien, preget av en voldelig og kvinneundertrykkende ideologi bidrar til islamiseringen av unge menn i gettoer som truer hele den vestlige levemåten. Dermed er vi inne på et hovedanliggende i boka.

«Nomade» kan leses som en fortsettelse av Hirsi Alis dramatiske livsreise i bestselgeren «Mitt, liv min frihet» fra 2007. Men det har skjedd noe vesentlig underveis:

Ateisten Hirisi Ali tror ikke lenger det er mulig å reformere islam innenfra, slik dogmatisk kristendom ble revidert og moderert under innflytelse av den europeiske opplysningstidens tenkere.

Ordet euroislam er ikke med i hennes vokabular, og hun uttrykker bare forakt for professor Tariq Ramadan som ofte framstilles som forbilde for moderne, vestlige muslimer, men som ikke klarer å distansere seg fra omskjæring av småjenter, eller at menn kan slå sine koner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 
De «moderate»
Med oppvekst i Somalia, Kenya og Saudi-Arabia vet Ayaan Hirsi Ali bedre enn de fleste at det er mange slags muslimer i verden, og at de ikke oppfyller alle islams påbud slik fundamentalistene gjør.

Ayaan Hirsi Ali skriver hjerteskjærende om tvang

Men — og det er forfatterens hovedpoeng her — alle som betrakter seg som muslimer mener de burde etterleve islams lover, for også de moderate tror at Koranen er Guds sanne og uforanderlige ord:

«En moderat muslim stiller verken spørsmål ved Muhammeds handlinger eller forkaster og reviderer deler av Koranen», fastslår forfatteren og minnes sin barndoms koranlærer Aziza og påbudet om pugge den hellige skriften på arabisk med ærefrykt og uten spørsmål — slik det skjer i dagens madrasaer verden over blant 1,5 milliarder muslimer.

 
En krise
Det lukkede aspektet ved islam kommer ikke minst til uttrykk ved formidlingen av kunnskap og trykking av bøker. Antallet oversettelser til arabisk de siste 1200 år tilsvarer alt som blir oversatt i Spania i løpet av noen måneder.
Forfatteren Hans Magnus Enzensberger påpekte i «Skrekkens menn. Om den radikale taper» fra 2006 at uten inntektene fra råoljen var det økonomiske resultat i hele den arabiske verden — definert som statene i Den arabiske liga — av mindre omfang enn telefonselskapet Nokias.

Ayaan Hirsi Ali har utvilsomt rett når hun sier at de muslimske land er i dyp krise, og at denne krisen har utløst en folkevandring fra nord til sør, fra øst til vest.

Hun skriver i «Nomade» at en konfrontasjon mellom islam og Vestens verdier ikke er til å unngå, ja, at det allerede er et sammenstøt, at «vi er i en eller annen forstand i krig allerede».

Kontroversiell
Mest kontroversiell er ateisten Ayaan Hirsi Ali i valg av botemidler i denne «krigen»; hun utfordrer kvinnebevegelsen og vil inngå strategiske allianser med den katolske kirke i kampen mot islam.

Slike utsagn skaper selvsagt stort rabalder.

Jeg leser hennes bøker som et brennende forsvar for humanistiske verdier som mennesker over hele verden har tilkjempet seg gjennom århundrer, verdier vi priviligerte altfor ofte tar som en selvfølge.

Og jeg antar at hennes nesten naivistiske hyllest av vestlige frihetsverdier kommer fra en usedvanlig intelligent og kunnskapsrik kvinne som har fått føle religiøs og kulturell ufrihet på livet, i helt bokstavelig forstand.