B-gjengen slår til mot «Skrik»

Men bare på liksom. I Andeby er «Gulpet» av Skunch mer utsatt.

|||Etter at Edvard Munchs «Skrik» fant sin vei tilbake til Munch-museet etter tyveriet i 2004, er sikkerhetstiltakene rundt det uvurderlige maleriet blitt styrket betraktelig.

Men i anledning at denne ukas hovedhistorie i Donald Duck & Co. har hentet inspirasjon fra «Skrik»-tyveriet, fikk selveste B-gjengen i går en ytterst sjelden skurkeaudiens til det godt bevoktede maleriet.

Bak både historien og maskene finner vi Tormod Løkling og Arild Midthun. Sammen med Donald-redaktør Marius Molaug leder de an i en norsk Donald-bølge som i tillegg til én norskprodusert Donald-historie hver måned det siste året, har resultert i et eget Donald-manneblad og en Donald-historiebok om vikingtida.

Kunsttyveri
I månedens hovedhistorie søker skurkenes lokallag i Andeby en ny leder, og den mystiske «Svartmaske-sleipen» trår derfor til med sitt kandidatur. Nykommeren må selvfølgelig settes på prøve, og en av oppgavene blir derfor å stjele det verdensberømte Skunch-maleriet «Gulpet», som stilles ut i Andeby Museum.

B-gjengen slår til mot «Skrik»

- Vi som lager Donald-historier må bruke eksempler som er såpass generelle at alle leserne skjønner det ikoniske, enten de kommer fra Danmark eller Kina. Det er vel bare tre bilder i verden som er på et sånt nivå: «Mona Lisa», eller «Ducka Lisa» som hun heter i vår verden, «Nattverden» og nettopp «Skrik». Det bildet er et ikon som går langt utover Norge og det norske språk, sier tegner Arild Midthun.

- Jeg husker den dagen «Skrik» ble stjålet. Jeg sjekket forsidene på de store nettavisene verden rundt, og alle hadde tyveriet på topp. Så det er moro for norske Donald-skapere å bruke norske ting, sier manusforfatter Tormod Løkling.

Travle dager
Som Norges eneste Donald-tegner har Midthun travle dager. Etter en sommerferie bestående av bare én overnatting i en svensk dyrehage, er allerede produksjonen av årets julehefte i gang.

- Det eneste som er viktig for oss, er at vi synes det er morsomt - det er ikke akkurat noe som betaler for strømregningene våre. Vi lager på mange måter disse historiene for oss selv, som rene overskuddsprosjekter.