Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Eddy de Wind, «Endestasjon Auschwitz»

Ba Josef Mengele om hjelp til kona

Psykiater Eddy de Wind står bak en unik øyevitneskildring fra Auschwitz. Der forteller han blant annet om en helt spesiell hendelse med den beryktede NS-legen Josef Mengele.

INNESPERRET: Jødiske fanger i Auschwitz, hvor den nederlanske psykiateren Eddy de Wind og kona Friedel kjempet for å holde seg i live. Foto: NTB scanpix
INNESPERRET: Jødiske fanger i Auschwitz, hvor den nederlanske psykiateren Eddy de Wind og kona Friedel kjempet for å holde seg i live. Foto: NTB scanpix Vis mer

Mandag 27. januar vil markeringer verden over minne oss på at det er 75 år siden Den røde armé frigjorde Auschwitz, konsentrasjonsleiren utenfor Krakow i Polen, midt i EU.

Samtidig, det er egentlig 75 år for sent, utgis i Norge og en rekke andre land denne eneste kjente øyenvitneskildring som ble skrevet av en leirfange der og da mens krigen raste.

«Endestasjon Auschwitz. Min historie fra innsiden av leiren»

Eddy de Wind

5 1 6
Se alle anmeldelser

«Endestasjon Auschwitz» av den nederlandske psykiater Eddy (Eliazar) de Wind er dermed et bemerkelsesverdig historisk dokument.

Ja, mere enn det, boken er også et litterært verk, skrevet med harmdirrende realisme og poetisk prosa:

«Hvor langt er det til de disige, blå fjellene? Hvor bred er sletten som strekker seg ut i det strålende vårlyset? Kanskje en dagsmarsj for frie føtter. En time til hest, i raskt trav. For oss er det lenger, mye lenger, uendelig langt. Fjellene tilhører ikke denne verden, tilhører ikke vår verden. For mellom oss og fjellene løper tråden (…).

«Tråden» er to rader med strømførende piggtråd, og over dem gløder røde lys «som tegn på at døden holder øye med oss

Da tyskerne rømmer Auschwitz-Birkenau, går han bokstavelig talt under jorda og slutter seg til de sovjetiske soldatene. Deretter drar den unge legen bak frontlinjene for å pleie syke og sårede. Når Nederland endelig er frigjort, begynner en lang reise gjennom Øst-Europa og over Middelhavet til Marseille mot nord. Eddys familie forteller i bokens etterord om enda et under.

Gjenforening

I den lille grensebyen Enschede blir Eddy gjenforent med Friedel: Hustruen hadde også overlevd Auschwitz. Av de 140 000 jødene som levde i Nederland før krigen, endte 102 000 sitt liv i konsentrasjonsleirene. De to var, uttrykt med andre tall, blant de 6 000 fangene som kunne forlate Auschwitz i live 1945.

BLE TATT: Eddy og kona Friedel satt begge i Auschwitz. Her fra bryllupet deres. Foto: Gyldendal
BLE TATT: Eddy og kona Friedel satt begge i Auschwitz. Her fra bryllupet deres. Foto: Gyldendal Vis mer

Som udannet psykoanalytiker kommer Eddy de Wind til å spesialisere seg på behandling av krigstraumer. Han utgir allerede i 1949 studien «Konfrontasjon med døden» der såkalte «kz-syndromet» blir beskrevet

De som skulle ha en sjanse til å overleve, måtte utvikle en spesiell leirpsyke: En forsoning med døden kombinert med kraft og vitalitet i avgjørende øyeblikk.

For oss i dag?

Er vi etter massemyrderiene i Rwanda og halshuggingene i IS blitt immune mot den eksplisitte ondskap?

Nei, dette er ingen bok på nattbordet for de som vil ha en god natts søvn. Er krig et stålbad for nasjonen, er livet i konsentrasjonsleiren et syrebad for sjelen:

SOM STUDENT: Eddy de Wind. Foto: Gyldendal
SOM STUDENT: Eddy de Wind. Foto: Gyldendal Vis mer

«De grep tak i armene og beina på ett og ett lik og kastet dem opp på lasteplanet. Da liket traff bunnen, gled det av seg selv helt bakerst på planet ettersom sinken ble glatt av fukten som sivet ut av likene. Hans og Van Lier måtte hoppe unna for ikke å bli truffet. Når liket hadde nådd den bakerste delen, løftet de det opp og stablet det pent på haugen. Så hoppet de unna igjen, for neste lik var allerede på vei.»

Når jeg leser «Endestasjon Auschwitz» som rapport eller reportasje fra et SS-regime, blir jeg slått av det industrielle omfanget og den kvasivitenskapelige rammen rundt utryddelsen av ofrene.

Møtte Mengele

De Wind skriver at det første møtet med Auschwitz ga inntrykk av mønsterby, alt var «skinnende rent, nymalt». Den tyske trangen til organisering hersker over alt, for dette er døden i uniform.

Legg så til det kvasivitenskapelige aspektet ved utryddelsen, som de medisinske eksperimentene i Lagerblock 10.

Men alt er ikke bare bedrag. Som ved en skjebnens ironi, og her er klisjeen på sin plass, ber Eddy en dag om at der Lagerartz må redde hustruen Friedel som er alvorlig syk, vel vitende om det latterlige i en slik henvendelse på et sted hvor det overordnede målet er drap.

Til alt overmål etterkommer denne leirlegen Eddys ønske.

Til overmål? Ja, ettersom navnet er Josef Mengele, mannen som i mange år var ettersøkt som krigsforbryter, beryktet for sine medisinske eksperimenter.

Som den danske litteraturkritiker Flemming Østergaard treffende skriver i Jyllands-Posten, er utslagene av leirsystemets kafkaske logikk både absurde og groteske.

I glemmeboka

Omstendighetene rundt bokutgivelsen av Eddys kladdebok bærer også preg av det absurde.

SKREV: En av Eddy de Winds notatbøker fra leiren. Foto: Gyldendal
SKREV: En av Eddy de Winds notatbøker fra leiren. Foto: Gyldendal Vis mer

Den første utgaven kom på et det lille kommunistiske forlaget De Republiek der Letteren, som gikk konkurs. Deretter ble det påfallende stille om krigshistorien i et Nederland som var opptatt av gjenoppbygging og økonomisk vekst.

Først 1980 gjør Eddy et nytt forsøk på å få boken utgitt, denne gang på forlaget Van Gennep. Da også dette forlaget ble slått konkurs, gikk «Endestasjon» Auschwitz igjen i glemmeboka.

Eddy de Wind døde i 1971.

Når boken hans nå utgis igjen, er det også oppfyllelsen av hans ønske som uttrykkes i slutten av denne enestående beretningen: «Jeg må holde meg i live for å kunne fortelle om dette, fortelle alle om det, overbevise folk om at det er sant ...».