DEBATT

Baahubali-filmen viser internasjonale musklar. Og musklar generelt.

Siste sjanse til å sjå den på kino i Oslo er i kveld. Få ut fingern.

Baahubali-filmen viser internasjonale musklar. Og musklar generelt.
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I går skreiv eg om fluge-reinkarnasjons-actionfilmen Eega, som kom i 2012 og vart kalla "årets beste film" på kultnettstaden twitchfilm. Dette fordi regissør S. S. Rajamouli sin NYE film, BAAHUBALI, er på kino i Oslo i dag. Og kort fortalt: Få den med deg. Symra, åttetida. Twitchfilm skriv at filmen er ein «world-class epic» og «I've never seen a two-and-a-half hour film with so many clearly memorable moments.» Det relativt vaksne finansmagasinet Forbes skriv «Baahubali: the Beginning concludes with a heart-pumping 45 minute battle sequence and a cliffhanger ending that is sure to bring audiences flooding back for more when Baahubali: the Conclusion rolls out in 2016.» 

Det var som Lord of the Rings, berre at eg hadde det gøy i staden for å kjede meg og hate alt som lever. Traileren gjorde at eg grua meg litt til Baahubali, fordi enorme sverd og sandal-filmar med store hærar som klaskar ihop ofte endar med at eg vert emosjonelt fråkobla. Det skjedde ikkje! Litt av trikset er at alt som skjer i det store, store slaget på slutten faktisk har relevans. Ting har årsak og virkning, både reint praktisk, og emosjonelt. Det er ikkje berre «og så slåst dei».

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.