Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Baardsons selvbetjening

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

IBSENPENGER: Når årets Ibsen-markering nå er offisielt avsluttet med Peer-Gynt oppsetningen i Egypt, har en del medier endelig begynt å se kritisk på innholdet og resultatet av det hele. Spørsmålet som har dukket opp er om den norske befolkning sitter igjen med noe håndfast, eller om markeringen først og fremst ble en arena hvor sentrale medvirkende personer kunne få markedsført seg selv og utfoldet eget showmanship. Som direktør for Ibsen 06 har naturligvis Bentein Baardson et overordnet ansvar for resultatet.Dagbladet stiller seg i en leder 19.10 kritisk til hvorvidt det store vitenskapelige prosjektet «Henrik Ibsens Skrifter» får midler nok til å kunne gjennomføres. Dette er det største bokprosjektet i Norge gjennom tidene, som vil ha stor nasjonal og internasjonal betydning for forståelsen av og forskning på Henrik Ibsens verk. Årets budsjett er på 11 millioner kroner, men kulturdepartementet har kun bevilget 3 av disse. Dagbladet mener det må mobiliseres, «slik at det står noe håndfast igjen etter Ibsen-året».

I GRELL KONTRAST til forskningens usle kår kunne TV2-nyhetene 25.10 opplyse om at direktør og hovedregissør for årets Ibsen-markering, Bentein Baardson, fikk store ekstrabevilgninger for å sette opp Peer Gynt i Egypt. Selve oppsetningen kostet 12 millioner kroner. I tillegg kom reise og opphold for deler av storting, regjering og embetsverk. Dette er penger som utvilsomt ville monnet for et svakt forskningsbudsjett. Når det er vanskelig å finne midler til å drive forskning på Henrik Ibsen, skyldes det ikke bare departementets vegring mot kostbare forskningsprosjekter, men også at direktøren selv tok hele potten ved nærmest å suge til seg alt som var å oppdrive av offentlige og private midler for å gjennomføre sine egne prosjekter.

I ET DOBBELTSIDIG oppslag i VG lørdag 28.10 reises et betimelig spørsmål knyttet til både Baardsons og Lars Roar Langslets (leder for nasjonalkomiteen for Ibsen-markeringen og styremedlem i Anders Jahres stiftelse) dobbeltroller. Det fremgår at den bevilgende part også er mottakeren. Direktør Baardson har hatt full lønn som direktør, 750 000 kroner. I tillegg medvirket han til fastsettelse av eget honorar som hovedregissør for to hovedoppsetninger, nemlig 500 000 kroner for åpningsseremonien i Oslo rådhus og Peer Gynt i Egypt. Videre har han brukt 19,6 millioner for å gjennomføre disse - penger bevilget og mottatt av ham selv. 31 andre som søkte om midler har kun mottatt 1,1 millioner kroner - på deling! Summen Langslet, som styremedlem i Anders Jahres stiftelse, har kanalisert til Ibsen 06 er beregnet til 5,3 millioner kroner.

I TILLEGG til disse sjenerøse bidrag - der bukken ikke lenger passer havresekken, men allerede har spist den opp - er det videre interessant å se på hvilke midler og oppdrag som ble gitt til styremedlem i Anders Jahres kulturpris, billedhugger Nina Sundby. Hun var ikke bare markeringens hovedkunstner med en stor utstilling av Ibsens kvinner på Nasjonalbiblioteket. Hun fikk også et ukjent beløp å reise utenlands for og promotere seg selv med. Videre ble hun i neste omgang kjøpt inn av nasjonalkomiteen for Ibsen. Ingen andre kunstnere fikk denne muligheten. Et av verkene som skildret Ibsen som en kokett liten gnom i bronse utenfor Ibsenmuseet i Arbins gate, ble slaktet av kritikerne og heldigvis fjernet av noen vandaler før den fikk gjort for mye skade på folks visuelle oppfatning av Ibsen.

SOM LEDER AV Scenekunstutvalget i Norsk kulturråd er det er ikke til å komme vekk fra at Bentein Baardson har stor innflytelse på de penger som er i omløp i scenekunstens verden. De fleste aktører som søker etter midler må før eller siden og på en eller annen måte forholde seg til Baardson. Som hele nasjonens seremonimester er det heller ikke til å komme vekk fra at Baardson selv kan omgå gjeldende normer og retningslinjer alle andre kulturaktører og institusjoner må forholde seg til. Oppsetningen av Peer Gynt i Egypt har ikke minst vist at når det gjelder å få finansiert egne prosjekter gjelder verken regelverk eller oppgitte søknadsprosedyrer. I finansieringen av Peer Gynt tok Baardson frimodig direkte kontakt med daværende statsminister Kjell Magne Bondevik og fikk tilført rundt 8 millioner kroner rett fra statsministerens kontor. Dette er oppsiktsvekkende. Det vitner om en kulturaktør som ser seg selv opphøyd over alle andre og ikke eier skrupler for hvor langt han er villig til å strekke seg. Han stiller slik til start i maraton med to praktfulle ben, men har amputert konkurrentenes.

NÅR PEER GYNT-oppsetningen før eller siden vil bli avfeid som statsstøttet sjåvinisme og et kostbart tiltak for å hente prominente gjester for å bivåne mer hva Baardson gjør enn selve dramaet Peer Gynt, er det nå på tide at Baardson selv tar kritikken alvorlig og ikke svarer med løse floskler slik han gjør i VG. Selvfølgelig er det her snakk om sammenblanding av roller og avsløring av en kultur som innen næringslivet ville vært forkastelig og antakelig fått rettslige etterspill. Påtrengende spørsmål om habilitet og bruk av offentlige pengemidler har i det siste seilt opp i norsk kulturliv og det er merkverdig at verken Økokrim eller Riksrevisjonen til nå er involvert. Det kan skyldes at stiftelsesformer gjør det nærmest umulig å få offentlig innsyn i vedtak og budsjetter. Når åpenheten begrenses oppstår således tilfeller der private og offentlige roller ikke holdes atskilt. Slik kunne Bentein Baardson gjennom Ibsen-markeringen opptre som både leder, utøver og bevilger.