Babel Fish holder vann

Prisbelønt, radiospilt og medieomtalt, men først nå kan vi høre og bedømme Babel Fish for alvor. Joda, bandet er mer enn et enhitsblaff. Debutplata er en hyllest til klassisk, melodisk pop.

For noen få måneder siden ble det kjent at et band ved navn Babel Fish hadde fått platekontrakt med verdens største plateselskap. Vi fikk samtidig høre historien om fire ambisiøse menn som nektet å gi opp, selv om de fikk flere bransjedører slengt i trynet.

Og som en ny Espen Askeladd endte de med internasjonal lansering og feite forskudd, men «prinsessen og halve kongeriket» har de ikke erobret - ennå.

Men bandets lenge omtalte cd har muligheter til å erobre verden. Den myke og melodiøse popen kombinerer kvalitet og lettfattelighet på en måte som burde fenge et stort og bredt alderssammensatt publikum. Babel Fish spiller musikk som sendes på trauste bygde-radioer og hippe studentradioer, på P4 og Petre.

Albumet åpner med «Mania», en låt det nesten ikke har vært mulig å unngå å høre på radio. Cd-en byr på ytterligere elleve sanger, hvorav alle holder popmelodien høyt i hevd.

Låtene er tuftet på arven etter Beatles. I utførelse legger de seg mye nærmere Crowded House, men mangler noe av deres raffinerte eleganse.

Babel Fish byr ikke på noe nytt og spennende, men resirkulerer en gammel og god resept på en imponerende måte. Ikke alle låtene er like iørefallende som «Mania», «The Speechwriter» og «Out Of The Blue», men bandet overbeviser likevel med et gjennomarbeidet popprodukt. Dessuten har Babel Fish en karismatisk vokalist i Jan van Ravens.