Babelsk forvirring

MUHAMMED: I kjølvannet av noen ondskapsfulle tegninger utvikler det seg den rene borgerkrigsstemning både hjemme og ute. Hva er det egentlig som skjer?Mange kommer på banen med ulike syn. Aslam Ahsan, som ellers vanligvis uttrykker seg moderat og diplomatisk og fungerer som brubygger, hevder at Selbekk, redaktøren i den ukjente kristelige blekka, bare har seg selv å takke for drapstruslene han mottar - noe som vel må kalles en heller ekstrem uttalelse sett med rotnorske øyne. Jens Stoltenberg finner tidspunktet egnet til å utbasunere at syriske myndigheter bør betale 20 millioner kroner i erstatning for skadene på ambassaden, mens Carl I. Hagen jodler at dommedag er nær. Danske og norske nasjonalister oppfordrer via SMS-aksjoner til boikott av frammedkulturelle drosjesjåfører, og Shabana Rehman raljerer frisk over de uvitende masser som angriper Vestens overlegne livssyn og verdensbilde. Det er Babels tårn.

TO TING bør vi ha in mente hvis vi er interessert i å forstå vår såkalte motpart her:1) Religionen oppfattes faktisk som virkelighet av den vanlige muslim. Derfor blir det ikke så hensiktsmessig å forlange at de skal «ha et skille mellom religion og politikk». Allah sees som en åndelig kraft, til stede overalt i hverdagen - ikke en blass, foreldet hypotese eller en diffus etter-døden-opplevelse som ikke har relevans her og nå. 2) Mennesker i den muslimske verden har følt seg ydmyket og overstyrt i århundrer, og de har nok jevnt over en tendens til å oppfatte det vestlige penge- og maskinveldet som et åndelig u-land som misbruker sin ufortjente makt - en idé som kanskje også kan ha en del for seg? Når vi angriper Allah, latterliggjør vi det som er hellig for dem, og ekstra ille blir det dessverre når det nettopp er vi som gjør dette. I denne konteksten kan resultatet vanskelig bli annet enn eksplosivt.Skal vi kommunisere med den muslimske verden nå, holder det ikke å mumle noen beklagende ord i retning av «dette var da dumt» og «norske myndigheter respekterer alle religioner». Slikt blir bare oppfattet som fraser og tungetale. Vi må hente fram alle ressurser og ta oss tid til å forklare oss skikkelig - overfor både intellektuelle og analfabeter. Noe som betyr at vi må beskrive grundig hva ytringsfriheten vår faktisk innebærer, og illustrere med eksempler - som at nordmenn også kan spotte Bibelen uten å bli straffeforfulgt. Å forklare dette blir selvsagt ikke lettere ved at kristelige fundamentalister påberoper seg ytringsfriheten når de skal bedrive grov blasfemi rettet mot andre religioner. En degraderende karikaturtegning av Jesus ville sikkert ikke fått plass i Magazinet - og Selbekk vet at slike framstillinger av Muhammed oppfattes som enda verre av de troende, fordi det for de fleste muslimer overhodet ikke er tillatt å avbilde profeten i utgangspunktet. En karikatur av Muhammed er med andre ord en dobbel krenkelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SELBEKK TRYKKET innlysende tegningene for å provosere - og på tross av reaksjonene som allerede var kommet i Danmark. Som Jan-Erik Smilden skrev i Dagbladet: «Det virker som om Selbekk ikke syntes muslimene hadde hisset seg opp tilstrekkelig, og at det trengtes mer bensin på bålet.» Så veldig fromt og edelt kan da ikke dette være, verken fra et kristent, muslimsk eller humanistisk synspunkt? I ettertid har fyren beklaget, men først og fremst fordi han angrer på å ha satt seg selv og familien i fare. Det er selvsagt også noe han har grunn til å angre på. Men hva med de øvrige konsekvensene? Føler han ikke noe slags ubehag i den forbindelse? Klarer han å skyve absolutt alt moralsk ansvar over på «fienden»? Det var ikke morsomt å se den norske ambassaden i flammer. Jeg har ikke et intenst forhold til det å være norsk, men jeg liker ikke tanken på å bli gjenkjent i utlandet på grunn av slikt som dette: «Aha, du kommer fra den vestlige provinsen der de håner Muhammed?» Mange rundt omkring i den muslimske verden som ikke tidligere hadde noe som helst forhold til Norge, vil antakelig huske oss nå. Selbekk har satt oss på kartet.

MANGE NORDMENN følte sikkert frykt og sinne da de så bildene av den brennende ambassaden, og typisk er det selvsagt å tenke at «nå går de gærne terroristene amok for ingenting igjen». Dette er en vakker tanke hvis man ønsker å beholde bildet av seg selv som plettfri og overlegen, men undertegnedes reaksjon var en ganske annen: «Nå har vi stelt det fint til for oss selv.»Egentlig dreier ikke dette seg så mye om ytringsfrihet. Det er unødig dramatisering å påstå at den grunnleggende ytringsfriheten står i fare her. Riktignok finnes det en del indirekte sensur i dette landet, når det gjelder visse tabuer og upopulære standpunkter - men det er en ganske annen diskusjon. I den aktuelle sammenheng slipper de fleste til, og spørsmålet er ikke hva vi har lov til å si og gjøre når det gjelder konflikten mellom øst og vest, men hva som er gagnlig, fornuftig og etisk riktig.Det er ingen tvil om at Selbekks trykking av de famøse tegningene i og for seg var en legal handling. Vi kan følgelig ikke sette ham i fengsel på grunn av dette. Og hvis en motstander truer og skader ham som hevn, er det selvsagt lovstridige handlinger i Norge.Selbekks provokasjon var ikke kriminell. Men det må være lov å påpeke at den var uansvarlig, umoralsk og idiotisk. Det er vel dette debatten bør handle om?