BABLE: Prinsesse Leonor av Asturias sammen med faren, kong Felipe VI, vinker fra balkongen i Palacio de Oriente i Madrid i 2014. Snart må vel Leonor lære seg å bable. Foto: AFP / NTB Scanpix / GERARD JULIEN
BABLE: Prinsesse Leonor av Asturias sammen med faren, kong Felipe VI, vinker fra balkongen i Palacio de Oriente i Madrid i 2014. Snart må vel Leonor lære seg å bable. Foto: AFP / NTB Scanpix / GERARD JULIENVis mer

Bable og nasjonalisme

I prinsedømmet Asturias, nord i Spania, er det nå politisk flertall for å gjøre bable til offisielt språk.

Kommentar

Språk og nasjonalisme henger sammen, men ikke på samme vis fra sted til sted. I Asturias er det for første gang politisk flertall, tre femdeler blant det folkevalgte, for å gjøre deres gamle språk, kalt bable blant folk flest og asturiansk blant purister, til offisielt språk sammen med kastiljansk. Grunnloven i Spania åpner for dette i de sjølstyrte landsdelene. Flertallet vil skrive dette inn i statuttene for Asturias. Men dette vekker politisk motstand fra høyresida.

Tronarvingen i Spania, nå Leonor, bærer tittelen prinsesse av Asturias. Så nå blir det vel babling i det kongelige slottet, La Zarzuela, i Madrid.

Det konservative Folkepartiet (PP), som regjerte landet inntil nylig, slipte straks våpnene. Det vil ende som i Catalonia, sier de. Etter noen tiår med katalansk som offisielt språk i skolene og styringsverket vokste bevegelsen for løsriving fra Spania seg sterk. Nå har det vært full krise mellom Barcelona og Madrid i snart et år. Der og på Balearene har det vært strid om bruken av katalansk som undervisningsspråk og som arbeidsspråk i helsevesenet.

I Baskerland har ikke baskisk (euskera) som offisielt språk vakt samme strid; det ville vært nytteløst. På tross av nå nedlagte ETA og deres politiske støttespillere, har baskernes regjeringer, nesten alle ledet av det konservative Baskisk Nasjonalistparti (PNV), hatt et mye mer pragmatisk forhold til Madrid og spørsmålet om uavhengighet enn de siste åras ledere i Catalonia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frykten for at Asturias skal ende som Catalonia er «rein politisk paranoia» fra PP, svarer man fra Sosialistpartiet (PSOE) og resten av venstresida i Asturias. Det er bare et år igjen til neste valg, og dette er å skremme velgere med spøkelser, sier de.

Pussig er det også, fordi landsdelen Galicia, hvor PP har regjert i årevis, har galisisk som offisielt språk. Nylig avgåtte statsminister Mariano Rajoy kommer derfra, og galisisk, som er svært likt portugisisk, utgjør tydeligvis ingen fare for de konservative.

En lov fra 1998 gjør bable nesten offisielt; 55 prosent av elevene i grunnskolen får undervisning i språket, i radio og fjernsyn brukes det sammen med kastiljansk og det kan brukes i administrasjonen. Blant en million asturianere snakker, leser og skriver 25 prosent språket, ifølge Akademiet for Asturiansk Språk. Andelen stiger til over halvparten når det bare gjelder muntlig bruk. Forkjemperne frykter at bable vil forsvinne etterhvert, dersom det ikke får offisielt vern.

Den mest kjente forfatteren i Asturias i dag, Xuan Bello, skrev 16 år gammel si første diktsamling på bable i 1982. Da sa læreren: «Ja, ja, først kommer dere med små vers og seinere med maskinpistol.» Han tenkte vel på ETA og Baskerland. Ennå vekker bable skandale, som i januar i teateret Campoamor i hovedstaden Oviedo da en opera ble kunngjort på kastiljansk, engelsk og - for første gang - bable. Deler av tilskuerne klappet i hendene, mens andre uttrykte seg med buing og piping.