Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Bablende, blødmefylt mafiasatire

Italiensk intellektuell snobber nedover med krimroman.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOK: Ottavio Cappellani er en italiensk altmuligmann, virker det som: Journalist, leder av et rockband, gårdbruker, filosofistudent, forfatter... Og nå har han begått sin første kriminalroman, som det norske forlaget beskriver som en «forrykende og usedvanlig sjarmerende satire».

Amerikanske ord

Jeg er ikke helt sikker på om forlaget og jeg kan ha lest samme bok. Den «Hvem er Lou Sciortino?» jeg leste, var en bablende og usedvanlig blødmefylt mafiafortelling hvor man måtte lete lenge etter noe sånt som handling. Og siden åstedene er delvis i USA og delvis på Sicilia, er teksten til stadighet krydret med amerikanske ord, et påfunn som bare har hakkende setninger som eneste effekt.

Som sagt, det handler om den fryktede italienske mafiaen. Tittelens Lou Sciortino er barnebarn av en beryktet don i New York, men av sikkerhetsårsaker blir unge Lou sendt til onkel Sal i Catania på Sicilia. Her havner han midt oppi lokale og blodige stridigheter, så definisjonen av ordet trygg er antakelig ikke den samme i New York og Italia.

Skravlekjerringer

Cappellani har satt sammen det som sikkert skal være et persongalleri som sikkert skal være både burleske og frodige, men mest av alt framstår som voldsfikserte skravlekjerringer. Det skjer lite eller ingenting, etter side 100 ventet jeg fortsatt på at handlingen skulle komme i gang. Leter man etter banneord, blir man rikelig forsynt, men de som er ute etter en tekst med en slags substans, kan bare gi opp.

«Hvem er Lou Sciortino?» er alt annet enn en imponerende krimdebut, bare en overlesset ordorgie fra en italiensk intellektuell som sannsynligvis har forsøkt å skrive vittig for fucking lowbrows , som han selv ville formulert det.

Resultatet er uansett helt meningsløst.