TRAILER: "BABY DRIVER"Vis mer Vis mer

Anmeldelse Film Baby Driver

«Baby Driver» byr actionfilmen opp til dans

Yeah, baby, yeah!

FILM: Taushet er ikke alltid gull, men kan være det. «Baby Driver» holder kjeft og er deilig. I Edgar Wrights herlige actionfilm er antallet replikker per minutt på et dristig lavt nivå, mens det som får snakke, er bilkjøringen og musikken. Iblant føles det som en actionmusical, med nitid koreografi og omhyggelig musikalsk planlegging.

Baby Driver

5 1 6

Action

Regi:

Edgar Wright

Skuespillere:

Ansel Elgort, Lily James, Kevin Spacey, Jon Hamm, Elza Gonzalez, Jamie Foxx

Premieredato:

4. august 2017

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

Baby Driver

Se alle anmeldelser

Det siste merkes blant annet når bankranerne i «Baby Driver» avfyrer skudd eller fester forkledningsmasker i takt med soundtracket, eller når Baby (Ansel Elgort) går forbi en saksofonist på gata samtidig som en saksofonsolo strømmer ut av ørepluggene hans.

Musikk som skjold

Baby går alltid med disse ørepluggene. Han er en rundkinnet tenåring med et eventyrlig talent for å kjøre bil, og kalles derfor jevnlig inn for å kjøre fluktbiler etter bankran av forbryterkongen Doc (Kevin Spacey, stivere enn forventet blant alt som svinger). Baby er stille og stoisk i møte med oppgavene, men lever seg intenst inn i musikken han hører på mens han kjører; strengt tatt ikke så rart, når det er musikkhistoriens beste &’er som spiller og synger: Bob & Earl, Sam & Dave og Martha & The Vandellas.

Men sakte, og uten sentimentalitet, skjønner tilskueren også at musikken er et skjold, noe som tillater den lufttrommende Baby å distansere seg fra det som har skjedd og det som skjer: En tragedie i fortiden, den kriminelle karrieren som han egentlig ikke vil ha.

Uforfalsket action

Oppi det hele forblir «Baby Driver» en uforfalsket sjangerfilm. De forrykkende biljaktscenene er laget med stor henrykkelse. Her omfavnes actionklisjeer som omfatter men ikke er begrenset til «bare ett kupp til nå»-linjen. Egentlig kan historien godt være konvensjonell, når formen er så fantasifull. Innimellom blir det dog så konvensjonelt at det blir tregt, og Babys utkårede, den sukkersøte servitrisen Deborah (Lily James), må litt for ofte stå og peke og hvine.

Men «Baby Driver» vender snart tilbake til sin grunnleggende lekelyst. Og selv når det hele etter hvert blir riktig bloddryppende, er det vanskelig ikke å ville være med på leken.