Backpackere på villspor

Forutsigbar og planmessig grøsser.

BOK: En gjeng med backpackere i Mexico blir truet opp på en ås av en indianerstamme. Og derfra blir alt bare verre i denne thrilleren, hvor naturen vender seg mot mennesket og tar en fryktelig hevn.

Enkel handling

«Ruinene» er Scott Smiths andre spenningsroman, den kom ut i USA for to år siden, og endte også som lavbudsjettsfilm i vår. Handlingen er såre enkel, som grøssere av denne sorten skal være, den minner mest om en slags grotesk blanding av «The Beach» og John Wyndhams «I trifidenes dager».

Fire amerikanske ungdommer er på solferie i Cancún, hvor de treffer en greker de kaller Pablo, og tyske Mathias. Sistnevnte er på vei ut i jungelen for å lete etter sin bror, som har blitt med en jente til en arkeologisk utgraving. Broren har ikke latt høre fra seg, og dagen for tilbaketuren til Tyskland nærmer seg.

Jungeltur

Alle seks legger i vei uten særlig utrustning, og snart havner de på et sted som en drosjesjåfør karakteriserer som «ikke bra». De hører ikke på ham, men fortsetter inn i jungelen og treffer på en gruppe indianere som er alt annet enn imøtekommende. Snart forstår de hvorfor.

Jeg skal ikke røpe her hva som er det skrekkbringende i «Ruinene», bare at det tilhører planteriket og er utrolig effektivt i sin destruktive ferd. Boka bruker omtrent hundre sider på å nå marsjfart, men fra da av og ut er den både spennende og uhyggelig, selv om spenningen og uhyggen er forholdsvis planmessig og forutsigbar. Den lever i hvert fall aldri opp til Stephen Kings blurb om «dette århundrets beste skrekkroman».