Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Backstreet Girls

Boogierock med turbo injection.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Det er ikke mange band som kan komme fra en platetittel som «Sick My Duck» med ære og uanstendighet i behold. Backstreet Girls kan. Bare Gud og noen naglete svartjakker på Elm Street veit hvor mange skiver denne gjengen har gitt ut. Kvaliteten har variert, men nå reiser Baarli-brødrene og Bjørn Müller kjerringa sånn passe bra og kler henne i skoleuniformen til Angus Young.

«Sick My Duck» er ei fartsfylt boogierockplate som viser et spillesugent band. Er det den nye bassisten, Dan Thunderbird, som er vitaminpillen? Bandet er fremdeles sin egen parodi, men er det så gjennomført at det bare er å akseptere rockrampen som de er. Vi har hørt denne Backstreet Girls-AC/DC-rocken før, og sånn sett er cd-en reprise eller fellesnevner for hva de står for. «Feed the Monkey» er det nærmeste vi kommer «Back in Black», men tyveriet er tøft nok.