- Både film og vin er kunst

NAPA VALLEY, California (Dagbladet): - Både vin- og filmproduksjon er kunst, hevder Francis Coppola. Dagbladet treffer mesterregissøren i hjertet av hans egen vingård, som omsider bærer hans navn både på skjøtet og etiketten. Til våren er han igjen filmaktuell i Norge - med «John Grisham's The Rainmaker».

Coppolas filmer

Coppola får ros

- Både film og kunst handler om videreforedling av råvarer, om å velge, redigere og overkomme eventuell motbør, i tilstrekkelig grad til at den naturlige utviklingsprosessen kan finne sted, sier Francis Coppola.

Overvektig

Det ledende vidunderbarnet fra den amerikanske film-gullalderen på 70-tallet er i dag en gråsprengt og overvektig 58-åring. Og dersom man hadde tvunget ham til å være helt ærlig med seg selv, ville han nok innrømt at hans karriere vel aldri helt levde opp til de forventningene han skapte på midten av 70-åra, da han på strak arm leverte de to første «Gudfaren»-filmene, «Avlyttingen» og «Apokalypse nå!». På den annen side er den snart 60 år gamle filmskaperen vant til å leve i skyggen av sine egne drømmer.

- Jeg har aldri sett meg selv som en visjonær, genial kunstner, sverger Coppola selv.
- I vår familie var dette med å ha talent noe veldig viktig. Min far var musiker, og definerte andres verdi utfra hvorvidt de hadde talent eller ikke.
Som barn var vi selvsagt livredde for at vi ikke skulle ha noe talent. Jeg kan huske da broren min en gang fortalte far at han ville skrive. Far pattet på sigaren sin, og sa «Vel, du vet at det bare kan være et geni i hver familie - og siden det er meg, er det best du kommer på noe annet...»

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi var veldig usikre, husker Coppola videre.

- Jeg har alltid vært livredd for å ikke være talentfull. Selv i de årene da jeg gjorde «Gudfaren»-filmene, og helt opp til «Apokalypse nå!» var jeg usikker på min egen styrke. Jeg visste at jeg ikke hadde det jeg trodde var talent, nemlig evnen til å instruere et helt filmteam aleine, på strak arm, med fullstendig briljans. Så mens jeg satt og grublet på alt dette, kom folk til meg med kostymer og ideer, og jeg fattet avgjørelser og ga instruksjoner. Uten at jeg skjønte at det var evnen til å bestemme disse -tingene som var mitt egentlig talent i første omgang...

Gjeldsflukt

Den gode nyheten er at Coppola i dag ikke bare er både selvsikker og gjeldfri, men faktisk mener seg å ha nok penger til å lage de filmene han selv har lyst til å gjøre. Det er i den forbindelse verdt å merke seg at familiemannen Coppola bare motvillig påtok seg filmatiseringen av Mario Puzos roman om en mafiafamilie i 30-tallets New York, og da utelukkende fordi han ikke hadde råd til å la være.

Coppolas karriere har siden vært en endeløs flukt fra kreditorer, havarerte drømmer og et bemerkelsesverdig høyt personlig forbruk. Da han i et spesielt svart øyeblikk måtte påta seg «Gudfaren 3» for å kunne beholde gård og grunn, tok han karakteristisk nok Paramounts manusforskudd med seg til Reno, Nevada, der det snart forsvant over den grønne casinofilten.

Når Coppola har hatt penger mellom hendene - han har slått seg personlig konkurs tre ganger - har han kjøpt tilbake bitene av den gamle Neuberg-vingården i Napa Valley, der han har bodd med sin familie i over 25 år. På midten av 90-tallet var alle regninger betalt, og vingården gjenreist til sin opprinnelige heder og verdighet.

Coppola-gårdens frukter nyter en viss respekt blant tilhengere av kalifornisk vin, selv om brorparten av salget sikkert skriver seg fra det berømte navnet på etiketten.

Grisham-bok

«John Grisham's The Rainmaker» er den foreløpig siste i en tilsynelatende endeløs serie med filmer om uerfarne advokater i Memphis-området. I amerikansk advokat-slang er en Rainmaker en som bringer masse business inn til kontoret; Grishams tittel er ironisk all den tid filmens juridiske løver stort sett skraper avfall fra rennesteinen, inntil filmens unge hovedperson stevner et gigantisk forsikringsselskap for retten.

I likhet med Coppolas forrige film, den tåredryppende «Jack» (1996), er dette et prosjekt Coppola åpent innrømmer han har påtatt seg for pengenes skyld.
- Jeg hadde ikke lest noen av Grishams bøker før, men jeg likte det faktum at dette ikke handlet om mafiaen eller narkotikakartell, forteller filmlegenden.

- I stedet er den en historie om en ung mann og hans idealisme. Det er en film om en guttunge som nekter å selge seg - og jeg er på mange måter enda en guttunge som nekter å selge seg, sverger Coppola.

- Jeg er nå blitt så gammel at dersom jeg noen gang skal kunne vende tilbake til min drøm om å regissere filmer jeg selv har skapt idé og manus til, så må det skje nå. Vingården forsørger min familie, slik at alt jeg har tjent og vil kunne tjene på «Jack» og «The Rainmaker» er penger jeg kan bruke på min neste film.

Skriver selv

Om sitt gryende drømmeprosjekt, sier Coppola at han skriver på noe som foregår i nåtida og er stort anlagt.

- Like stort som «Apokalypse nå!», sprudler Coppola, og refererer til megafilmen som holdt på å koste ham hans ekteskap, hans profesjonelle renommé og Martin Sheens hjerte.

- Jeg har alltid beundret «La Dolce Vita» for dens evne til å fange sin samtid, og vil prøve å gjøre noe tilsvarende for vår egen tidsalder. Jeg vil si noe om verden, om hvor menneskeheten er på vei og hvordan vi kanskje best kan komme dit. Kort sagt en del småting jeg liker å sysle med på fritida, sier Coppola og ler.

- Vi har bare sett ti prosent av hva filmmediet rommer, mener han.

- Og jeg har ingen illusjoner om at jeg kan flytte det tallet nevneverdig oppover. Men jeg tror tida er inne for noe genuint ambisiøst. For første gang i min karriere kan jeg fatte beslutninger uavhengig av økonomiske hensyn - og vi har ikke sett en filmskaper prøve å kontrollere alle produksjonselementene av en slik størrelsesorden siden Michael Cimino gjorde «Heaven's Gate», mener Coppola. Han sikter til den økonomiske ruinen som effektivt endte Hollywoods velvilje overfor regissører, og dermed den filmatiske gullalderen fra 70-tallet.

Drømmen

- Jeg tror jeg alltid har drømt om at noen skulle komme til meg med en sjekk og si: Francis, hva har du aller mest lyst til å gjøre her i verden? Her er pengene, lag filmen din! Men ingen har noen gang sagt det, fortsetter Coppola.

- Isteden har mye av min kunst dreid seg om å finne ut hvordan jeg kan få fatt i pengene jeg trenger til å subsidiere selve kunsten min med. Jeg fikk gjort «Apokalypse nå!» ved å pantsette vingården. Men i min alder er det ikke rettferdig overfor min kone eller mine barn å gjøre noe slikt igjen. Så når jeg blir tilbudt en jobb der jeg får gjøre en Grisham-bestselger, er ikke det noe jeg nøler med.