Både gjest og vertskap

FESTSPILLDIKTER: BERGEN (Dagbladet) -  Da jeg ble utnevnt til festspilldikter og invitert til å være gjest i Bergen, ble jeg selvsagt glad. Men jeg visste ikke at jeg samtidig skulle være vertskap.Slik innledet Ingvar Ambjørnsen lørdag sin store kveld i Bergen - en by han ikke har besøkt siden han gjorde sine første seriøse skriveforsøk i byen for 32 år siden. Det er en utmerket tradisjon at festspilldikteren setter sammen sitt eget lag av forfattere til en festaften. Han får selv anledning til å hylle diktere han setter pris på, og Ambjørnsen gjorde stas på så forskjellige kolleger som Anne B. Ragde, Frode Grytten, Håkan Nesser, Einar Már Gudmundsson, Selma Lønning Aarø og Karl Ove Knausgård.

KVELDEN BLE litt av et symposion. Ambjørnsen gjorde stor stas på sine kolleger og fortalte hvorfor han hadde valgt nettopp dem. Fra sin dikterhule i Hamburg, der han ifølge seg selv lever et gørr kjedelig liv, følger han godt med i norsk litteratur. Han leser alle debutanter og fikk raskt øye på talenter som Selma Lønning Aarø og Karl Ove Knausgård. Begge kvitterte med å lese helt nye, spennende tekster. Grytten og Ragde leste noveller, Håkan Nesser fra sin nye roman «Skyggene og regnet», mens Einar Már Gudmundsson leste dikt og utdrag fra sin nye roman på norsk, «Beatlesmanifestet».

EN LANG KVELD i fortellerkunstens tegn. En litterær super session med et lag satt sammen av en skarpsynt og nysgjerrig leser. Noe Már Gudmundsson også valgte å markere med et dikt helt til slutt - et poem ment å forklare hvorfor den søkkvåte byen Bergen kunne bli åsted for en slik helaften: En regntung ettermiddagpå et skip fra en vidtbereist drømankom historiefortelleren Homertil Reykjavik.Han spaserte opp fra kaiaog tok en taxisom kjørte ham langs regngrå gater der triste hus gled forbi.Da de stanset ved et hus,lente historiefortelleren Homerseg fram mot sjåføren og sa:«Hvordan kan man forestille segat det her i denne regngrå ensformighetbor et folk som forteller historier?»«Det er nettopp saken,» svarte sjåføren.«Man lengter aldri så mye etter å høre en god historiesom når dråpene regner mot ruten.