Både og

«HJERNEVASK»: Evolusjonsteorien kan gi svar på alle spørsmål man måtte komme på å stille om mennesket. Bortsett fra de virkelig interessante.

MENNESKETS NATUR: Evolusjonspsykologien kan ikke svare på hva det vil si å være et menneske, skriver Thomas Hylland Eriksen. Illustrasjon Leonardo da Vinci/Wikimedia Commons
MENNESKETS NATUR: Evolusjonspsykologien kan ikke svare på hva det vil si å være et menneske, skriver Thomas Hylland Eriksen. Illustrasjon Leonardo da Vinci/Wikimedia Commons Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| DET ER IKKE vanskelig å forstå etterspørselen etter enkle svar på kompliserte spørsmål. Drømmen om at én vitenskapelig teori skulle få hele det lurvete kaoset av all verdens detaljer til å falle ryddig på plass, er verken ny eller ubegripelig. Hvor deilig ville det ikke vært om man kunne nøye seg med å lære en enkel teori, i stedet for å måtte streve seg gjennom et endeløst alfabet av kronglete intellektuelle labyrinter, fra Adorno til Zizek. Dersom en troverdig autoritet bare kunne slå ettertrykkelig fast at evolusjonslæren både stiller de relevante spørsmålene og gir alle svar, så ville alle kunne spare mye tid og krefter, ikke sant, og enda bedre: De blærete tåkefyrstene i akademia ville endelig få så hatten passet.

DE FLESTE debatter om arv og miljø begynner og slutter med polarisering. Så også denne gangen, ser det ut til. Evolusjonslæren kan fortelle mye om mennesket som samfunns- og kulturforskere trenger å vite, og ny kunnskap kommer til hvert år, selv om det er en tendens til at forskningsresultater blir noe oversolgt. Ikke minst har kunnskapen om hjernens virkemåte vært i rivende utvikling i senere år — for eksempel er emosjonenes betydning blitt kraftig oppvurdert på bekostning av rasjonaliteten. Imidlertid er ikke evolusjonslæren en teori om alt, og sett fra et kultur- og samfunnsfaglig perspektiv, har den tre store mangler.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer