DONALD ELLER BERNIE: Det umulige kan likevel skje. De opprinnelige outsiderne Donald Trump og Bernie Sanders kan vinne under de første primærvalgene i Iowa og New Hampshire. Foto: AP / NTB Scanpix
DONALD ELLER BERNIE: Det umulige kan likevel skje. De opprinnelige outsiderne Donald Trump og Bernie Sanders kan vinne under de første primærvalgene i Iowa og New Hampshire. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Både Trump og Sanders kan vinne i Iowa

2016 kan bli året da de politiske elitene hos både demokratene og republikanerne for alvor mister kontrollen i amerikansk politikk.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet):
For bare noen måneder siden var det ikke mye som tydet på at en 74 år gammel selverklært sosialist og en 69 år gammel realitystjerne, riking og brautende demagog skulle ha noen særlig sjanse til å bli presidentkandidater i 2016. Men når nominasjonskampen nå starter Iowa, er det en høyst reell sjanse for at både Bernie Sanders og Donald Trump kan vinne.

På republikansk side er situasjonen mest kaotisk og uforutsigbar. På meningsmålingene kjemper outsideren Trump i tet mot den andre outsideren Ted Cruz. Cruz er Texas-senatoren som framstår som den kanskje aller mest konservative republikanske kandidaten. Med sine kompromissløse standpunkter har han både gjort seg upopulær blant mer pragmatiske politikere, men også blitt en helt for mange erkekonservative, republikanske velgere på grasrota. Trump kjemper utvilsomt om en del av de samme grupperingene. Mange av dem er frustrerte, hvite velgere, som føler at USA går i fullstendig gal retning. Mange er samtidig oppgitte over hvor dysfunksjonell politikken i Washington D.C. er, og mener noen utenfra må komme inn og rydde opp.

Det er fristende å tro at ikke engang Trump tok sitt kandidatur helt på alvor til å begynne med. Men måned etter måned med det ene utspillet drøyere enn det andre - som at mexicanere som kommer til USA er «kriminelle voldtektsforbrytere», eller at alle muslimer må nektes adgang til landet - har han beholdt ledelsen på meningsmålingene. Nå får han også ekstra drahjelp fra profilerte karakterer som Sarah Palin. Målingene viser samtidig at sirkus Trump, som er stappfullt av selvskryt og bøllete oppførsel, også naturlig nok er usedvanlig kontroversielt, splittende og mislikt av andre deler av befolkningen.

Selv etablissementet i det republikanske partiet gjorde det svært tydelig at de egentlig ikke ønsker Trump eller Cruz. Da guvernør i Sør-Carolina, Nikki Haley, holdt partiets tradisjonelle motsvar til Obama, ba hun nemlig de sinteste stemmene i partiet om å dempe seg. Det var en klar kritikk som utvilsomt var klarert sentralt i partiet. Samtidig klarer ikke eliten i det republikanske partiet å samle seg om et troverdig alternativ. For et år siden var nesten alle synsere enige om at Jeb Bush var storfavoritt, men han har klart lite annet enn å vise hvor stiv, grå og teknokratisk en politiker kan være. Nå er han fastlåst i en kamp med John Kasich, Marco Rubio og Chris Christie om å bli partiets litt mer moderate kandidat. De fire ser ut til å holde hverandre nede mens Trump tramper fram uten at politiske tyngdelover rammer ham.

Dersom ekstreme kandidater som Trump eller Cruz klarer å få grasrota i det republikanske partiet med seg, har det potensial til å sprenge partiet. En seier for én av dem vil nemlig bety at den tradisjonelle republikanske eliten står temmelig ribbet tilbake. Dessuten vil det plassere partiet med en kandidat så langt til høyre at demokratene kan få fritt spillerom til å kapre sentrumsvelgerne. Derfor tyder mye på at etablissementet enten vil slutte rekkene om én av de eksisterende kandidatene veldig snart, eller at en ny, mer moderat kandidat kommer på banen, som for eksempel den styrtrike forretningsmannen og tidligere borgermesteren i New York, Michael Bloomberg.

På demokratenes side er heller ikke situasjonen avgjort. Hillary Clinton er fortsatt storfavoritt, men den selverklærte sosialisten Bernie Sanders gjør det overraskende bra. All entusiasmen rundt hans kandidatur har utvilsomt gjort Clinton-kampanjen nervøs. Sanders har dessuten klart å presse hele debatten på demokratisk side mer mot venstre. På samme måte som outsideren Trump ser ut til å treffe en nerve hos frustrerte velgere på republikansk side, ser Sanders ut til å nå mange demokratiske velgere, som har fått nok av tradisjonelle politikere. Forskjellen er imidlertid at hans velgere ønsker et USA med mindre ulikheter og bedre velferdstjenester. Men akkurat som Trump, kan også Sanders ende med å framstå for kontroversiell og befinne seg for langt fra sentrum.

Det som virket så usannsynlig for noen måneder siden, er nå uansett mye nærmere en realitet. Men det er fortsatt mange hindre og mektige krefter som kan stanse både Trump og Sanders. Skal én av dem nå helt fram til Det hvite hus, vil det kreve at minst én av dem klarer å bevise at politikk kan være det nesten umuliges kunst.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook