«Bag of nails»

Berge tar bluesen et spenstig skritt videre.

«King of Speed» heter en av låtene på nordmannen Bjørn Berges nye album «Bag of Nails». Og her går det unna! Fingrene harver over stålstrengene og knar ut voldsomme slidepartier, og Berges grizzlystemme rasper i vei i et språk som både er muntlig grovt og røft betroende.

Berge tar utgangspunkt i deltablues, men tar med seg tradisjonen inn i rockens epoke, blant annet via Led Zeppelins «Hey, Hey, What Can I Do» og egenproduserte knallharde, ræppinspirerte låter.

Det skrangler og rister og ringler og rasper, mens Berge tilsynelatende sitter midt inne i en frynsete blikkboks og synger i et vokalleie midt mellom Howlin' Wolf og Tony Joe White.

Berge gjør mer enn å reprodusere original blues, han tar den et skritt videre - inn i et personlig 2000-årsunivers. Det gjør han på en ektefølt og spenstig måte, uten å forfalle verken til billig repetisjon eller romantisk flørt med en forterpet sjanger.