HVOR GÅR GRENSEN?: #metoo-kampanjen er et eneste stort kvinnebrøl om hvor grensa går. Ved å plassere grenseoverskridelsene på den samme skalaen fra «milde» til «grove», samtidig som de ses i et samtykkeperspektiv, blir det synlig både hva som skiller dem, og hva som binder dem sammen. 
Foto: Frank May / NTB scanpix
HVOR GÅR GRENSEN?: #metoo-kampanjen er et eneste stort kvinnebrøl om hvor grensa går. Ved å plassere grenseoverskridelsene på den samme skalaen fra «milde» til «grove», samtidig som de ses i et samtykkeperspektiv, blir det synlig både hva som skiller dem, og hva som binder dem sammen. Foto: Frank May / NTB scanpixVis mer

Debatt: #metoo

Bagateller og #metoo

Sextrakasseringen som nå er blitt avslørt i Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Unge Høyre viser hvorfor vi også bør rette oppmerksomheten mot «bagatellene».

Meninger

Sextrakasseringen som nå er blitt avslørt i Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Unge Høyre viser hvorfor vi også bør rette oppmerksomheten mot «bagatellene».

At «stort og smått sauses sammen» har vært en repeterende kritikk av #metoo-kampanjen. Mange mener også at kampanjen viser at kvinner ikke evner å skille mellom «ubehagelig flørting» og sextrakassering, noe som kan føre til at menn urettmessig beskyldes for krenkelser.

Mediesakene som er kommet frem i kjølvannet av #metoo-kampanjen viser med all tydelighet hva problemet dreier seg om: Manglende respekt for kvinnenes integritet. Det handler om samtykke.

Jeg tror kvinner utmerket godt er i stand til å skille mellom godartet flørting, og overtramp. Men selv godartet flørting kan noen ganger være upassende, for eksempel i en profesjonell jobbsammenheng, og da må vi akseptere at kvinnene sier i fra. For hvem skal ellers bestemme hvor grensa går? Den som har interesse i at det skal skje noe mer, eller den som ikke ønsker intim kontakt? Svaret bør være gitt.

Å stikke tungen sin ned i halsen på en motvillig kvinne man ikke er i en intim relasjon med er per definisjon et overgrep, jeg tror de fleste er enige om det. Men å ikke akseptere en avvisning og istedenfor ta seg til å mase og egle seg innpå, hva er det for noe? Å kaste seg over en pære full 16-åring, hva slags grense har man krysset da? Samtykke handler om å forsikre seg om at den andre ønsker intim kontakt. For de aller fleste er samtykke en forutsetning for å gå videre. De færreste ønsker nemlig å trenge seg på en annen, og derfor retter de oppmerksomheten mot den andre parten for å se etter signaler på samtykke. Og stort sett går det bra, et overveldende flertall av seksuelle møter skjer med begge parters samtykke. Det er når man ikke er opptatt av samtykke at det ofte går galt.

En som utnytter seg av overraskelsesmomentet, altså stikker tungen sin ned i halsen på en uforberedt kvinne, har benyttet seg av muligheten til å unngå motstand. Når tungen er godt plassert forbi drøvelen, er det for sent å protestere. Den ufrivillige seksuelle kontakten er et faktum. En annen måte å tvinge sin vilje igjennom på, er å mase. Masing er et velbrukt middel for å bryte ned motstand. Men til hvilken pris? En tredje måte å manipulere situasjonen på, er å skjenke den andre så full, at motstandsevnen svekkes betraktelig. Deretter kan man gjøre som man vil.

Disse tre eksemplene er alle hentet fra mediebildet de siste ukene. Mange har påpekt at det er stor forskjell på alvorlighetsgraden i den enkelte sak. Det er jeg enig i. Det er for så vidt på sin plass å gradere alvorligheten av ulike typer krenkelser, slik det for eksempel gjøres i lovverket. Skadepotensialet til en voldtekt er større enn konsekvensene av et tilfelle av seksuell trakassering, enten vi snakker om aggregerte samfunnseffekter eller på individuelt nivå. Men ved å skille ut mindre grenseoverskridelser og si at disse ikke har noe å gjøre i en kampanje som handler om overtramp og ignorering av grenser, så risikerer vi å tilsløre hva som står på spill.

#metoo-kampanjen er et eneste stort kvinnebrøl om hvor grensa går. Ved å plassere grenseoverskridelsene på den samme skalaen fra «milde» til «grove», samtidig som de ses i et samtykkeperspektiv, blir det synlig både hva som skiller dem, og hva som binder dem sammen. Hva har plagsom seksuell oppmerksomhet til felles med voldtekt? Begge deler beveger seg over en intimitetsgrense, og fungerer som bekreftelser på at kvinner ikke har rett til å ha sin kropp i fred. Dette poenget er svært viktig i en medieoffentlighet der betydningen av «små» krenkelser stadig underspilles, slik vi har sett i kjølvannet av #metoo-kampanjen. Krenkelser som bagatelliseres rammer ikke bare den som er utsatt, men fungerer også som påminnelser for kvinner om deres sårbarhet, noe som igjen kan bidra til en mer eller mindre konstant engstelse. Frykten for overgrep ligger like under overflaten.

Det er bekymringsverdig at kvinner nå beskyldes for å blåse opp bagateller. Jeg ville trodd at damer som tydelig markerte sine grenser ble bejublet, spesielt med tanke på at de i årtier er blitt anklaget for å ikke være tydelige nok når de avviser, noe som visstnok forårsaker at uskyldige menn i villfarelse begår overgrep og grenseoverskridelser. På den ene siden blir kvinner bedt om å være rausere mot menns «godartede» tilnærmelser. På den andre siden blir de kritisert for å ikke være tydelige nok om hvor grensa går. Uansett hva kvinner gjør, så blir det aldri bra nok. Så da er det vel like greit at vi begynner å snakke om politiske tiltak, og hva mennene og kan bidra med?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook