- Bagdad er som «Grand Theft Auto»

Ungdom i Irak får tiden til å gå med dataspill. Se videointervju!

(Dagbladet.no): Om man ser bort fra kriger, konflikter og samfunnsmessige forskjeller, viser det seg ofte at barn og ungdommer over hele verden kan ha tilsvarende hobbyer og interesser.

Derfor bør det ikke komme som en overraskelse at ungdom i Bagdad også er glade i å spille dataspill - selv om forholdene ikke ligger like godt til rette for det der som her hjemme i Norge.

- «GTA» er som Bagdad

I videobloggen Alive in Baghdad forteller Wisam om hvordan det er å være ung i Bagdad

- Det er ikke et alternativ å gå ut. Hva skal jeg gjøre der? Det er bare dreping og militæret som patruljerer. Dessuten er det portforbud fra elleve om kvelden til åtte om morgenen. Jeg foretrekker å holde meg hjemme for å holde meg i live, og vekk fra fare, forteller Wisam, som foretrekker å spille «Final Fantasy»-, «Metal Gear»- og «Grand Theft Auto»-spillene på PlayStation 2 når han er hjemme.

- «Grand Theft Auto» er som Bagdad. Du kan stjele hvilken bil du vil, sprenge biler, og du ser politi kjøre opp og ned gatene.

- Folk dør her

Å spille dataspill krever imidlertid strøm, noe det ikke er mye av i Bagdad.

- Bagdad er som «Grand Theft Auto»

- Jeg har mitt eget aggregat. Når det store aggregatet (for nabolaget) skrus av, slår jeg på mitt eget. Når jeg går til bensinstasjonen for å kjøpe drivstoff, må jeg stille meg i køen der, forteller Wisam, som anslår at han bruker rundt 200 dollar på bensin i måneden - det er mer enn en vanlig månedslønn i Irak.

Når Wisam får sjansen til å gi en beskjed til amerikanere som ser intervjuet, kommer han med følgende:

- Folk dør her. Uten grunn.

Inne før mørket

Det var 23-årige Omar Abdullah som intervjuet Wisam. De to kjenner hverandre fra før, og hadde snakket om muligheten for å vise folk i resten av verden hvordan ungdom i Bagdad har det.

- Når Wisam sier i intervjuet at det er portforbud fra klokka elleve om kvelden, så er det en sannhet med modifikasjoner. Det faktiske portforbudet starter allerede klokka fem på ettermiddagen, når det blir mørkt. Er du ute etter det vil du merke at det nesten ikke er noen biler i gatene - det er ingen som tør å være på gata da, sier Abdullah til Dagbladet.no.

- Dermed sitter ungdommen hjemme fem-seks timer hver kveld, uten å kunne å gjøre noe av det ungdom i resten av verden kan gjøre. Det er ingen natt- eller ungdomsklubber, alt som innebærer å forlate huset er langt på vei helt ute av bildet.

Spiller krigsspill

Abdullah kan fortelle at det er vanlig å se på satellitt-tv eller filmer på dvd. Mange spiller også kortspill - men det mest populære er dataspill.

- Det går mest i actionorienterte spill. Morsomme spill med tegneserie-aktig grafikk blir for silly for de fleste, ettersom det er få som skjønner engelsk. Mest populært er spill som for eksempel «Final Fantasy» som gjør det mulig å drømme seg vekk til en annen dimensjon, vekk fra den virkeligheten som er rundt oss, sier Abdullah til Dagbladet.no.


- Hva med alle krigsspillene som er på markedet?

- Noen liker dem, andre gjør det ikke. Ta for eksempel «Desert Combat», som er basert på krigen mellom USA og de tidligere styrkene i Irak. For noen er det bare et ork å spille et slikt spill, det minner for mye om det som har pågått rundt oss i altfor lang tid - de er lei av all skytingen og volden. For andre er det morsomt å kunne påvirke krigens utfall slik de selv vil, forteller Abdullah.

Han anslår at rundt 60 prosent av befolkningen har tilgang på internett.

- Det siste jeg hørte fra Bagdad er at de aller fleste markedsbodene der folk kan kjøpe spill - for det meste piratkopierte - er stengt. Spillbutikker finnes ikke. De fleste som spiller spill må derfor laste dem ned fra nettet, sier han.

Flyktet fra Bagdad

I tiden etter intervjuet med Wisam så Abdullah seg nødt til å flykte fra Bagdad. Han befinner seg for tiden i Damaskus i Syria.

- Det ble rett og slett for farlig å være der. Bare for en vanlig person er det livsfarlig å oppholde seg i Bagdad, men da jeg ble eksponert som korrespondent doblet risikoen for at noe skulle skje meg. Over 180 journalister er så langt blitt drept, noen av disse er bare forsvunnet, forteller Abdullah til Dagbladet.no.

Han håper på å kunne returnere til Bagdad når forholdene har roet seg.

- Men inntil da oppholder jeg meg i Damaskus. Herfra kan jeg koordinere flere andre journalister og fotografer som holder en lavere profil i Bagdad.

- Alltid vært interessert i Irak

Abdullah kom i kontakt med Brian Conley, som driver videobloggen Alive in Bagdhad, mens han jobbet som oversetter og mellommann for Christian Peacemaker Teams i Irak.

- Jeg kan huske å ha sett på Gulfkrigen på CNN mens forrige Bush var president, og husker nøyaktig hvor jeg var da Clinton begynte 100-timersbombingen i 1998. Jeg studerte arabisk på mitt første år i college, og hadde en professor fra Irak. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har vært interessert i Irak helt siden jeg var liten, forteller Conley til Dagbladet.no.

Conley har selv vært i Bagdad to ganger, og fikk lyst til å hjelpe de vanskeligstilte der ved å få historiene deres ut til resten av verden. På grunn av risikoen det er for en amerikaner å oppholde seg i Bagdad, måtte han få hjelp av de lokale til å formidle historiene. Han koordinerer nå arbeidet med videobloggen fra USA.

- Det ikke gode kommunikasjonsforhold eller infrastruktur i Irak. Vi må derfor sende videotapene fra Irak til USA med DHL, og redigerer opptakene her. I fremtiden håper vi at hver gruppe med korrespondenter kan oppsøke egne saker, redigere egne saker, og få publisert dem - hjulpet og veiledet av oss.

- Hater og elsker det vi gjør

På tross av at korrespondenten Abdullah har flyktet til Syria, anser ikke Conley at de som blir igjen i Irak er i større fare enn de andre innbyggerne.

- Selvfølgelig er det oppdrag som kan virke farlige, og i de tilfellene lar vi det være opp til korrespondenten selv om han velger å lage saken eller ei, sier Conley.


- Hvilken tilbakemelding får du fra leserne av videobloggen?

- Det kommer helt an på. Noen reportasjer får masse tilbakemeldinger fra hele verden, både fra folk som hater og elsker det vi gjør. Det er både folk som fordømmer arbeidet, men heldigvis også de som hyller det. Hovedsaklig får vi kommentarer fra folk som takker oss for muligheten til å se ting fra et annet perspektiv, og for muligheten til å få en titt inn i hverdagen i Irak. Det er dette som er vårt hovedmål, å så godt som mulig vise folk over hele verden hva irakere ønsker at de skal se.

Brian Conley og resten av teamet bak Alive in Baghdad har nylig startet en annen videoblogg, Alive in Mexico, der vi kan få et innblikk i den meksikanske hverdagen.

FARLIG: Det er ikke bare farlig å bevege seg utendørs etter portforbudet i Bagdad - også på høylys dag setter man livet sitt i fare ved å bevege seg utendørs.
«GRAND THEFT AUTO»: Akkurat som i Bagdad, mener Wisam. Og da tenker han på all volden og kaoset i spillserien, ikke de glamorøse sidene.