HATPROPAGANDA: Sterk norsk dokumentarfilm om ekstremistene i Gyllent Daggry i Hellas. Vis mer Vis mer

Anmeldelse film «Hatets vugge»

Bak den greske idyllen

Norsk dokumentar gir viktig innsyn i Europas høyreekstremisme.

FILM: Det er på mange måter uforståelig at den norske dokumentarfilmskaperen Håvard Bustnes har fått tett tilgang til noen av Hellas mest beryktede høyreekstremister. Det må skyldes at de er kvinner. At de tror de er alminnelige og ufarlige.

«Hatets vugge»

4 1 6

Dokumentar

Regi:

Håvard Bustnes

Premieredato:

6. april 2018

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

«Golden Dawn Girls»

«Viktig dokumentar om skremmende strøminger i vår europeiske samtid»
Se alle anmeldelser

I 2012 ble en rekke parlamentarikere i det greske partiet Gyllent Daggry arrestert for kriminell virksomhet og oppfordring til politisk vold. En kjent rapper var blitt overfalt og drept av høyreradikale, og partiledelsen ble stilt til ansvar. Mens mannfolkene satt i fengsel, sto kvinnene fram og overtok partiapparatet.

Partidatter

Det er disse kvinnene som har åpnet døra for Bustnes. En av dem er Ouriana Michaloliakou, dattera til partilederen selv. En annen har en mann i fengsel, en tredje en sønn. Felles for dem - og årsaken til at de overhodet vil snakke med en norsk filmmann - er at de vil vise hvor «normale» de er.

De studerer psykologi, liker brettspill og Disney-filmer, lufter hunder og passer barnebarn. Hver gang de får spørsmål om nazistisk ideologi, vifter de det bort med svar om at denslags tilhører Tyskland i en fjern fortid. Selv er de nasjonalister, stolte av sin greske historie. De priser slaget ved Thermopylene og kaller seg de nye spartanerne. Og Hellas er demokratiets vugge, må vite.

Hakekors

Likevel omgir folkene i Gyllent Daggry seg med partisymboler som minner for mye om hakekors til å være tilfeldig. De reiser armene i Hitler-hilsen og tatoverer «Sieg Heil» på armene. De angriper innvandreres salgsboder og omgir seg med skytevåpen. Selv barnebarna til en av kvinnene i filmen får en lekende form for skytetrening. Men nynazister eller nazister? Kvinnene i «Hatets vugge», eller «Golden Dawn Girls» som er den engelske tittelen, avviser spørsmålet.

Håvard Bustnes har fulgt dem helt fram til det greske valget i 2015, da Gyllent Daggry ble landets tredje største parti. Innimellom intervjuene hans med kvinnene vises det TV-klipp fra tidligere aksjoner, møter i parlamentet, voldsepisoder og annen ekstern dokumentasjon på bevegelsens vekst og framgang. Det finnes scener der Bustnes og hans team blir avvist og jaget på dør av partimedlemmer; de bidrar til filmens autentisitet. Man skjønner at det har kostet noe å være så tett på hatet.

En liten svakhet ved filmen er at bakgrunnen for Gyllent Daggrys framvekst er så lite belyst. Noen refleksjoner om gresk gjeldsbyrde, høy arbeidsledighet, masseinnvandring og politisk korrupsjon hadde hevet filmen et hakk over det noe hesblesende reportasjepreget. Ikke desto mindre, dette er en viktig film som kan åpne folks øyne for de skremmende strømningene i vår europeiske samtid.