«Bak et hardt lag med spekk, er hun varm i hjertet»

165 kilo virkelighet.

||| FILM: Man vil det kanskje ikke. Men all politisk korrekthet til side. Det første man tenker er hvor tjukk hun er. Claireece Precious Jones er 16 år og veier like mye som en liten bil.

Så tenker man hvor vondt hun må ha det. At det rett og slett må være jævlig å være henne, en overvektig tenåring, som verken kan lese eller skrive, som er gjort gravid for andre gang og som bor sammen med sin psykopatiske, maniske mor i en trang leilighet i Harlem.

Herregud, det kan ikke bli verre, tenker man. Men det blir det.

Før man til slutt ender opp med å like henne. Og tro på henne. Bak alt det vonde, bak hennes harde selvbeskyttende lag med spekk, er Claireece Precious Jones nemlig varm i hjertet. Smittende varm.

InspirerendeRegissør Lee Daniels har filmatisert romanen «Push» og laget en film om en person som har absolutt alle ods mot seg, og mot alle odds har filmen blitt en munter og inspirerende opplevelse.

Fy faen, jeg er bortskjemt og heldig, tenker man etter å ha sett filmen.

Amatørskuespilleren Gabourey Sidibe spiller Precious. Hun gjør det med bravur. Ofte er det nok at hun er tilstede i bildet, ofte trenger hun ikke si noe som helst, men bare observere verden rundt seg med sine sorgfulle, innbitte, likevel håpefulle øyne, for at scenene skal fungere.

Det som holder henne oppe er fantasien hennes, og små øyeblikk av filmatisk magi gir filmen, og Precious, nødvendige hvilepauser fra alt det vonde. Det fungerer utmerket.

Fortjent prisvinnerI tillegg er musikken befriende deilig, og består hovedsakelig av R?n?b og soul, fremført av blant andre Raphael Saadiq, Mary J. Blige, Grace Hightower og Queen Latifah. Den bidrar til å gjøre hverdagen til Precious et par hakk mer levelig, og den er så full av styrke og sjel, at den kler bildene den forsterker.

Sidibe ble meget fortjent nominert til en Golden Globe for sin skuespillerprestasjon. Meget fortjent var det også at den amerikanske komikeren, Mo?Nique, som spiller hennes mor, vant en Golden Globe for beste kvinnelige birolle.

Sjelden har jeg sett et styggere menneske på film. Det er som om ondskapen gjærer gjennom henne og tyter gjennom porene og frem på overflaten.

Regissør Lee Daniels, som fra før har produsert «Monsters Ball» (2001), har laget et realistisk samtidsdrama, en slags moderne versjon av Piken med fyrstikkene, en film som til tider er svært mørk, men som virkelig lever.