Bak muren i Barents

MURMANSK (Dagbladet): Hundrevis av millioner norske skattekroner er pøst inn i det norsk-russiske Barents-samarbeidet. Resultatet er skuffende. Noen vil si skammelig.

Nordmannen er en veteran i Barents-samarbeidet. En ildsjel som har høstet anerkjennelse fra statsråder og lokalpolitikere. Kvelden før var vi sammen på en mottakelse i det norske generalkonsulatet i Murmansk. Omfavnelsene var mange, Finnmarks fylkesordfører Evy-Ann Midttun og kollega Malinin takket den norske gründeren for tålmodig innsats.

Over en cheeseburger på en kafé på Lenin prospekt dagen etter betror Barents-helten meg at han er redd, veldig redd.

- Nå er jeg ferdig med Nordvest-Russland, over og ut. Det er farlig her, Per Lars. Bandittene har tatt over, sier han.

Sammen med sin tolk hadde nordmannen sjekket inn på storhotellet Arktika. Middagen var fortært med en øl og et lite glass vodka, det var tross alt den første kvelden i Murmansk.

Dagen endte i politiarresten, etter at de først var blitt rundjult av russiske politimenn.

- En av de vaktene på hotellet insisterte på at vi skulle bli med ham. Vi nektet. Så tilkalte han politiet, og vi ble slengt i bakken, forteller forretningsmannen i 40-åra.

De ble natta over i arresten. Nordmannen lider av astma og må ha medisiner. Om morgenen simulerte han et anfall for å tilkalle oppmerksomhet. Han ble sendt til sykehus.

Tolken måtte betale 650 dollar for å slippe ut fra arresten. Kameraten la 250 dollar på bordet for å komme ut fra sykehuset. De aner ikke hva de var anklaget for.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Politiet arresterer utlendinger for å få kontanter. De kan ikke leve på lønna si. Slik er det blitt. Dette var fryktelig nedverdigende, jeg er ydmyket på det verste, sier nordmannen.

Historien fortelles for å vise hvilke uforutsette opplevelser folk må være forberedt på i Nordvest-Russland. Dette er Barents-regionen i dag. Murmansk er storbyen og hjertet i det norsk-russiske samarbeidet som alle norske utenriksministrer siden Thorvald Stoltenberg har karakterisert som banebrytende og grensesprengende.

For tre år siden drev 114 bedrifter bare i grensekommunen Sør-Varanger samarbeid med Russland. I dag er en håndfull igjen. De andre har gitt opp. Det er for vanskelig, for byråkratisk, for farlig, for dyrt.

Når norske politikere skal skryte av Barents-samarbeidet, trekker de alltid fram det norske bakeriet som først ble etablert i Nikel, seinere også i Murmansk. Men bakeriet ble født uten midler fra Barents-sekretariatet.

Og nå trues også dette mønsterbruket. Som en del av valgkampen har russiske politikere subsidiert russiske bakerier slik at velgerne får billigere brød. Og brød er viktig for russere. Det norske bakeriet klarer ikke over tid å matche sine russiske konkurrenter.

Russere flest har heller ikke merket stort til Barents-satsingen. De ser at både guvernør Jevdokimov og fylkesordfører Malinin kjører rundt i millionbiler, og lurer på om midlene kommer fra Norge.

En omvei til Murmansk, som få benytter, har fått fast dekke takket være norske bevilgninger. Og så kan et par seler i akvariet i Murmansk boltre seg i rent vann. Russerne søkte om midler til prosjektet Rent vann. Godtroende nordmenn var glade for at innbyggerne i Murmansk endelig skulle få sunt vann i springen.

Så kom det for dagen at nei da, det var selene i akvariet som fortjente rent vann med norske penger. Og pengene ble bevilget. Fylkesordfører Evy-Ann Midttun smilte fra bassengkanten og syntes det var fryktelig hyggelig at dyrene fikk et bedre miljø.

Utenfor akvariet blomstrer elendigheten. Folk kjemper for å overleve, denne vinteren blir også svært tung. Nødhjelp og klær fra Norge kommer godt med.

I havna er det stille. Dette var i Sovjet-tida landets mest hektiske fiskerihavn. Nå selges fisken for valuta til Norge, Island og andre europeiske land.

Noen russere søker til Norge for å finne lykken eller i det minste selge et par krystallglass for noen småkroner. I flere nordnorske byer møtes de med oppslag på russisk {ndash} å stjele er straffbart og vil bli anmeldt!

Hoteller stenger dørene for russiske gjester. Offentlige toaletter låses, rykter sier at russiske jenter har solgt sex der. Private hjem ransakes av politiet, bare fordi russiske kvinner har vært innom dørene. Jenter fra øst lar være å sminke seg, de anstrenger seg for å snakke korrekt norsk eller holder helst kjeft - fordi de ikke vil bli avslørt som russere.

- Aldri mer Norge, dette var en fryktelig opplevelse. Jeg ble behandlet som et dyr. Heller verdig fattigdom i Murmansk enn ydmykelse blant rike nordmenn, sa en russisk forretningskvinne som reiste hjem fra Alta mange illusjoner fattigere.

Norsk fiskeindustri har i lang tid etterspurt russisk arbeidskraft. Omsider svarte regjeringen og skrøt av at nå ble grensa åpnet for ledige russiske hender. Men forskriftene var så håpløse at industrien fortvilte og arbeidskraften uteble.

Hele tida kommer nye regler som snevrer inn russernes atkomst til og atferd i Norge. Torgsalget var et fornøyelig innslag i dagliglivet i nord, inntil forbudet kom hardt og kategorisk.

Barents-samarbeidet halter videre med konferanser og løfterike prosjekter. På gata blomstrer russerforakten, og når mørket siger på, kommer mannfolka og skal ha seg kvinnfolk.

LIVSFARLIG: PÅ Atomflot utenfor Murmansk lagres ødelagt, radioaktivt kjernebrensel som russiske myndigheter ikke aner hvordan de skal håndtere.