FISKEBÅT: Tyske offiserer på vei langs norskekysten i en rekvirert fiskebåt. Foto fra «De utrolige bildene».
FISKEBÅT: Tyske offiserer på vei langs norskekysten i en rekvirert fiskebåt. Foto fra «De utrolige bildene».Vis mer

Bak nazistenes frontlinjer

Interessen for andre verdenskrig er fortsatt på topp i bokhøsten. Stadig flere av bøkene handler om tysk mentalitet og om slagene på Østfronten.

KOMMENTAR: Årets bokhøst har ikke vist noen nedgang i antall utgivelser knyttet til den andre verdenskrig. Stadig skyller en strøm av dramatiske episoder, forskningsrapporter, historiske undersøkelser, øyenvitneskildringer, opplysningsverk og skjønnlitteratur over det norske bokmarkedet. Men man får bekreftet en dreining i interessefeltet, som har vist seg mer og mer tydelig fra år til år. Mange av heltene fra motstandskampen ser ut til å være ferdigskildret.

Årets unntak er Asgeir Uelands «Tungtvannsaksjonen», som foregriper filmsatsingen «Kampen om tungtvannet», et av NRKs dyreste prosjekter noensinne. Historien om Vemork-aksjonen er filmet to ganger tidligere, men er åpenbart verdt å gjenta for nye lesere og seere.

Mer påfallende i strømmen av krigsbøker er to helt andre interessefelt. For det første ser vi en økende nysgjerrighet overfor den mentale og fysiske tilstanden både til tyskerne som kjempet og tapte andre verdenskrig og de nordmennene som sluttet seg til dem. For det andre ser man en geografisk forskyvning av fokus fra D-dagen til Østfronten. Altså fra det amerikanske og britiske perspektivet til det russiske.

24 millioner russere ble drept som følge av krigen, blant dem 15 millioner sivile. Den røde armé nedkjempet tyskerne fra front til front i de siste par krigsåra og nådde Berlin før invasjonsstyrkene som kom vestfra. Til sammenlikning mistet USA drøyt en halv millioner mennesker, nesten alle soldater.

For de mange amerikanere som ikke har tatt dette innover seg, handler den første episoden i Oliver Stones ferske TV-serie «The Untold Story of the United States» nettopp om dette. Det samme perspektivet går igjen i fjorårets glimrende «Ivans krig», av den britiske historikeren Catherine Merridale. Derimot er perspektivet nokså ensidig amerikansk/britisk i boka «De siste krigsheltene», om «mennene som kjempet fra Normandie og Stalingrad til Berlin — og som vant den andre verdenskrig». Der dukker russerne først opp helt på tampen.

En TV-serie har skapt debatt i Tyskland. «Krigens unge hjerter», som nylig er vist på norsk tv, handler om krigens og nederlagets opprivende effekt på enkeltmennesker bak de tyske frontlinjene på Østfronten. Det å være tysk er ikke det samme som det å være ond. Men krigen bryter ned moral og menneskelighet.

Østfrontens helvete er tema i en rekke av høstens utgivelser. I serien av bøker om slaget med rykte som det verste i hele krigen, kommer Jason Turnes «Stalingrad dag for dag». Beleiringen av Leningrad er skildret i to store, oversatte historieverk de siste åra, og denne bokhøsten har supplert med den opprivende «Lenas dagbok» av Lena Mukhina, en skolejente som skrev om det marerittliknende hverdagslivet i byen i 1941—1942 og med Sarah Quigleys roman «Dirigenten», om framføringen av Sjostakovitsj' 7. symfoni i den beleirede byen. De svenske krigshistorikerne Niklas Zetterling og Anders Frankson skriver om «Hitlers første nederlag», det tapte slaget om Moskva, som snudde krigslykken etter at tyskernes operasjon Barbarossa ble iverksatt sommeren 1941.

I denne forbindelsen slår det nystartede Ares Forlag også an tonen. Boka «Hitlers armeer» av Chris McNab er et funn for den som vil øke sin innsikt i Tysklands hær, som økte i størrelse fra 100 000 soldater i 1920 til ni og en halv millioner på det meste under andre verdenskrig. Boka er en detaljrik og særdeles rikt illustrert skildring av den tyske krigsmaskinen, og samtidig en sterk beretning om veien fra triumf til undergang. Ares Forlag utgir også bokserien Militære Operasjoner der både Stalingrad, Kursk og den finske vinterkrigen har vært behandlet. Dessuten tidsskriftet Militærhistorie, som i sitt nyeste nummer øker kunnskapen om Østfronten med en innsiktsfull reportasje av Geir Holte om den russiske operasjon Bagration.

Bølgen av interesse for både tyske og norske nazisters handlinger og holdninger fortsetter. Boka «De utrolige bildene» er nærmest et fotoalbum med fargebilder tatt av offiserer og soldater fra de tyske okkupasjonsstyrkene. Den bidrar til en slags «menneskeliggjøring» av tyskerne, i forlengelse av fjorårets «Den vennlige fienden» av Ebba D. Drolshagen. Harald Welzer gir et betydelig mer skremmende bilde av tysk soldatmentalitet i «Gjerningsmenn», oppfølgeren til «Soldater», bøker som bygger på lydbåndopptak av tyske krigsfanger i fri samtale.

Norske nazister blir inngående skildret i Eirik Veums nyeste, «Nådeløse nordmenn — Hirden 1933—1945» og i Geir Brenden og Arne Håkon Thomassens «Hitlers norske skijegere», som bringer oss tilbake til Østfronten, nærmere bestemt Karelen. Både tyske og norske nazister blir gransket i Christopher Hals Gylseths dramatiske «Gestapos hemmelige terrorplan», om hvordan 11 nordmenn ble snikmyrdet av Gestapo i krigens siste fase. Framheves skal også nybrottsverket «Norske nazister på flukt» av Anne Kristin Furuseth, om hvordan kollaboratører og landssvikere organiserte seg for å komme seg til Argentina, det siste drømmelandet.

Krigen er fortsatt full av historier som venter på å bli skrevet. Men det er ikke likegyldig hvilke fortellinger man velger og hvordan man vinkler dem.