YTRINGSFRIHET:  Israels venner kan bare samle seg offentlig bak en mur av politi. Foto: Christian Roth Christensen
YTRINGSFRIHET: Israels venner kan bare samle seg offentlig bak en mur av politi. Foto: Christian Roth ChristensenVis mer

Bak panser og plate

Israels venner kan bare demonstrere trygt bak en hær av politifolk. Det viser hvor forgiftet konflikten i Midtøsten er blitt her hjemme.

Kommentar

De var kanskje 400. I alle aldre, fra små barn til oldinger. Noen bar kors, andre kalott, de fleste hadde ingen spesielle kjennetegn. De hadde møtt fram foran Stortinget for å gi sin støtte til Israel i den pågående krigen mot Hamas i Gaza. Forsamlingen hadde ganske sikkert vært større hvis rammen rundt hadde vært mindre aggressiv. Men i går var Oslo sentrum et beleiret, nærmest militarisert område. Etter opptøyene for fire år siden, også den gang på grunn av krig i Gaza, tok politiet ingen sjanser. «Med Israel for fred» var omringet av det som bare kan kalles opprørspoliti. Her var politi med kølle, vernehjelm og spesialuniformer. Et titalls panserbiler i den gråblå fargen vi kjenner fra opprør og opptøyer i andre land, sto parat. Glefsende hunder slet i båndene. Politihester trippet nervøst på brosteinene og over det hele svevet et politihelikopter på himmelen.

På den andre siden, bak massive stålbarrikader var motdemonstrantene, kanskje femti personer. Ledet an av mikrogruppen «Tjen Folket», en sekt som er så lang ute på venstrekanten at den har falt utfor og landet i stalinisme og maoisme. Noe mindre representativt for det norske folk finnes ikke. På den annen side er det ikke noe nytt at ekstremister kjæler seg innpå saker som står sterkt i opinionen. Det er ingen tvil om at motstanden mot Israels krigføring i Gaza er bred her i landet.

På mange måter var situasjonen i Oslo sentrum denne søndagen nokså representativ for utviklingen i Midtøstenkonflikten, avdeling Norge. De politiske talerne på MIFFs arrangement var stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan (KrF og leder for Israels venner på Stortinget) og stortingsrepresentant Kristian Norheim fra Fremskrittspartiet. Ikke et vondt ord om noen av dem, men deltakelsen viser at Israels venner i Norge ikke lenger kan samle noen bred politisk støtte. Vennene er marginalisert.

En gang, for noen tiår siden, sto Israel fjellstøtt i den norske opinionen. Båndene mellom Arbeiderpartiet og søsterpartiet i Israel var sterke og personlige. Nå er det stort sett bare deler av kristenfolket og deler av FrP som er igjen på Israels side. Det skyldes en vesentlig sterkere bevissthet om palestinernes situasjon. Samtidig har også Israel forandret seg. Landet ble skapt som en demokratisk, liberal og sekulær stat. Gradvis er den blitt mer religiøs, militarisert og høyreorientert. Ytterliggående religiøse partier og bevegelser er ikke lenger i samfunnets utkant, de har stor politisk innflytelse. Denne utviklingen er en hovedgrunn til at relasjonene mellom Israel og Europa nå er preget av mistillit og mistenksomhet.

Samtidig er det på høy tid at Israels uvenner i Norge går i seg selv. Å være mot krigen i Gaza, eller kritisk til staten Israels politikk i mange spørsmål, er både legitimt og ofte nødvendig. Det er likevel bekymringsfullt hvor uvillig den politiske venstresida er når det gjelder å ta opp tendensene til antisemittisme i egne rekker. Den er grundig dokumentert, ikke minst i den store befolkningsundersøkelsen om nordmenns holdninger til jøder og andre minoriteter. Undersøkelsen viser bl.a. at motviljen mot jøder er sterkest blant de som holder med palestinerne i Midtøstenkonflikten. Samtidig ser vi at klassisk, konspirativ antisemittisme har fått talsmenn som kommer fra politikkens ytre venstre. Det fenomenet er det all grunn til å følge med på.

Et annet forhold som bør bekymre, er uvilligheten til å granske vår egen krigføring i Afghanistan. Vi retter pekefingeren mot Israel fordi landets styrker og våpen dreper barn og andre sivile i Gaza. Hva vet vi egentlig om de norske krigsmålene i Afghanistan? En undersøkelse forsvaret selv har gjort, viser at 20 prosent av de norske soldatene (ca. 1400 personer) sier de har skutt mot fiender. 13 prosent, eller 940 soldater, tror de har drept en eller flere fiender. En prosent tror de har drept fra 12 - 50 soldater hver. Kanskje har de norske styrkene drept mellom 2000 og 4000 personer. Forsvaret kjenner kanskje til hva som skjedde i de enkelte trefningene, men offentligheten har ingen slik innsikt. 11 prosent av de som ble spurt svarte at hadde vært med på ting som var moralsk betenkelige. Dette skal ikke ta oppmerksomheten bort fra Israels overgrep i Gaza. Samtidig er det en tydelig påminnelse om at fredsnasjonen Norge bør granske krigsnasjonen Norge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook