KROPPSPRESS: Hva med oss gutter? Skal vi fortsatt være den sterke? Vet vi i det hele tatt hva vi skal være?

Vi har mange tabuer som gjemmer seg i mørket. Et av de største er kroppspresset, skriver artikkelforfatteren. Foto: Privat
KROPPSPRESS: Hva med oss gutter? Skal vi fortsatt være den sterke? Vet vi i det hele tatt hva vi skal være? Vi har mange tabuer som gjemmer seg i mørket. Et av de største er kroppspresset, skriver artikkelforfatteren. Foto: PrivatVis mer

«Det vi skjuler»:

Bak perfekte kropper

Gutters problemer snakkes ikke om i offentligheten eller i lukkede rom. Gutter er i ferd med å forsvinne.

Meninger

En gang i tiden skulle gutter vise styrke, jenter ble sett på som sårbare. Jenter har etter mange års kamp utvidet rammene. De kan være så mye mer. Hva med oss gutter? Skal vi fortsatt være den sterke? Vet vi i det hele tatt hva vi skal være?

Vi har mange tabuer som gjemmer seg i mørket. Et av de største er kroppspresset. Monsteret heter megareksia, det motsatte av bulimi. Uansett hvor stor du blir, vil du forbli liten i dine egne øyne.

Idealkroppen er blitt naturstridig. Du skal være muskuløs uten et gram fett. Men går du ned i vekt, mister du muskler. Hva gjør du når kroppen ikke forstår dine ønsker?

Det finnes en medisin for alt, også det umulige. Samfunnet har ikke innsett hvor mange som nå bruker steroider.

Og de som ikke tar testosteron, men ser seg fornøyd med kun en eightpack, sulter seg selv og drikker mindre og mindre vann. En dehydrert kropp ser fantastisk ut.

I romanen «Det vi skjuler» skriver jeg om en liten gutt som vil bli den største. Han tar noen piller i begynnelsen. Forandringen er fantastisk. Så setter han sprøyter. Gjenfødelsen er komplett. Han ligner ikke lenger på seg selv. Og de høye dosene med testosteron er en fantastisk rus. Han har aldri elsket seg selv, eller kroppen, høyere.

Men nå går det ikke an å slutte. Hjernen produserer ikke lenger testosteron. Egentlig kan han heller ikke fortsette. Verken hodet eller kroppen tåler dosene. Han kan velge om han skal bruke og bli paranoid, eller gå av og leve med angst og depresjon. Uansett er selvbildet ødelagt. Han er mindre enn da han startet.

Han blir en ung, sint mann.

En slik mann skader ikke bare seg selv. Hans fall går ut over familien. Verst rammes kanskje jenta som bor med ham. Hun som ser det han ikke vil at noen skal se.

Hun blir slått, fordi han ikke kan slå seg selv.

Hva betyr det at vi er enige om at andre er gode nok? Når vi ikke mener det samme om oss selv? Og hvem sammenligner vi oss med? Alle bildene på mobilen. Alle bildene i bladene. Menneskene på TV som er så vakre sammenlignet med verden utenfor.

Hva tenker de om seg selv? Når de ikke bare er et bilde på Instagram?

I vår digitale verden har kroppen blitt personligheten. Og hvis du kan kontrollere kroppen din, har du makt i livet ditt. Sinte, unge menn kommer til å bli et samfunnsproblem. Akkurat som hovedpersonen i romanen. Vi er tikkende bomber.

Jeg vet hva jeg skjuler bak fasaden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook