Bak sansenes dører

Jeg forstår ikke hva Ellen Einan (f. 1931) skriver. Men det er dealen. Mellom henne og meg. Forfatter og leser. For hun forstår det ikke selv. Hvem er hun? Godt spørsmål.

Hun som skriver Einans bøker, er noe annet og større enn hun selv kan forstå. Som språket. Jeg er en annen, som en av hennes kolleger, Arthur Rimbaud, skrev, je est un autre, I is another. Det gjelder for mye god litteratur, ikke minst poesi. Men Einan nøyer seg ikke med å koble til magen; hun kobler fra hodet. Det kalles mediumistisk poesi eller automatisk skrift. Og er egentlig ikke mer mystisk enn at Jimi Hendrix\' gitarsoli ble skapt uten intellektuell overstyring. Etter tjue års flittig øving hadde han det i «fingrene». For Einan er språket en gitar. Eller luftgitar. Og når hun plugger inn den, plugger hun ut den rasjonaliteten som strukturerer og forhåndssensurerer 98 prosent av det som skrives og leses i samfunnet. «Paul Celan møter Edith Södergran i Mummidalen», var Poul Borums rapport fra Einans språklige landskap.

Innvendig

Kan jeg like noe jeg ikke forstår? Dumt spørsmål. Jeg merker når jeg forstår noe jeg ikke «forstår». Aviser leser jeg med hodet. Utvendig. Einan leser jeg med magen. Innvendig. Denne omtalen skriver jeg i et utenfor-språk. Einans dikt er skrevet i et innenfor-språk. Og hennes nye diktbok heter «Innenfor og utenfor er ett».

Hvorfor koble inn magen? Hvorfor ikke? Tenk Hendrix. Tenk søvn. Tenk rus. Tenk dikt. Tenk Einan. Har du ikke det behovet, er ikke Einan din kvinne. Men du har nok det. Hvis du kjenner etter. På den såkalte, og i våre dager mye omtalte, magefølelsen.

Drøm

Å åpne Einans bok er som å kikke inn bak den døra mellom hode og mage som i virkeligheten ikke finnes. Vi drømmer 24 timer i døgnet, sier søvnforskeren. Innenfor og utenfor er ett, sier Einan. På psykiatriske avdelinger sitter noen som drømmer i våken tilstand. I Einans bok får du et glimt. Det er litt skummelt. Men det er antakelig skumlere å låse døra. Det er ikke utenkelig at Einans nøkkel passer i din dør. Prøv. Noe av de hun skriver er - unnskyld uttrykket - sinnssykt bra.

Fra «Døden er som før»: «Bær meg bort fra dette klagende / solformede sanseliv // Jeg ser bare trette folk. / Det er vel et slags møtested for bortfarne. // Døgnet er borte. / Bare tonene og støvet fra våre ordløse netter er. // Vet dørene det som er innenfor? / Jeg vet at innenfor og utenfor er ett. / Vær tålmodig. / Svar er. // Jeg hører om myke mørke svar. // Bare om de kom.»

Fra 1982 til 1994 utga Einan en diktbok så å si årlig. «Innenfor og utenfor er ett» er hennes første utgivelse på fem år.