USA og Kina

Bak USAs røykteppe av trusler mot Kina

Den viktige telefonsamtalen mellom USAs Donald Trump og Kinas Xi Jinping er nært forestående. Verden skjelver, skriver Inger Bentzrud .

Kommentar

Kina-retorikken i Donald Trumps nærmeste omgivelser er krigersk. Steve Bannon, framstående medlem av Donald Trumps Nasjonale sikkerhetsråd, har spådd krig i løpet av fem til ti år. Hvis det er riktig at han er USAs mektigste mann og den som bestemmer hvorledes marionetten Donald Trump skal danse, er det grunn til å være nervøs.

Steve Bannon har spekulert om kommende krig i Sør-Kina-havet. Han mener Kina er ekspansjonistisk: «De er motiverte. De er arrogante. De er på marsj,» har han uttalt ifølge The Guardian.

I tillegg har USAs nyutnevnte utenriksminister Rex Tillerson uttalt at USA kan hindre Kinas atkomst til de kunstige øyene i Sør-Kina-havet. Alle som har tolket utsagnet har en entydig konklusjon: Militær konfrontasjon. Krig.

Det hersker ingen tvil om at rekken av den nye USA-administrasjonens provokasjoner rettet mot Kina har vært omfattende. Antydninger om straffetoll på opptil 45 pst. på kinesiske varer. Handelskrig. Antydninger om ny Taiwan-politikk, der «Ett Kina»- politikken ikke lenger gjelder. Antydninger om konfrontasjonslinje overfor Nord-Korea. Konflikter med USAs allierte både i Øst-Kina-havet og Sør-Kina-havet.

De offisielle kinesiske reaksjonene på utspillene har vært forsiktige og bevisst dempede. Partiavisene Folkets Dagblad og den tabloide utgaven Global Times har vært mer temperamentsfulle. Deres reaksjoner minner om mottrusler. Nettstedet til Folkets frigjøringshær mener å ha hørt eller lest uttalelser fra USA om «krig i løpet av presidentperioden» og «krigsutbrudd i natt», og advarer om at det ikke bare er slagord, men i ferd med å bli en reell risiko.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men er det bare slagord? Retorikk for å skremme eller for å avlede?

Det spekulerer selv amerikanske Kina-observatører om. Enkelte ekspertuttalelser i en ny Kina-samtale på nettstedet ChinaFile antyder muligheten for at skremmeskuddene fra den nye administrasjonen kan være en nøye planlagt strategi. Enkelt sagt kan det dreie seg om å lage mest mulig skrik og skrål i saker som gir god mediedekning, for å vri oppmerksomheten bort fra mer kontroversielle saker. Det vises til at Donald Trump har forretningsinteresser i og med Kina som ikke står helt i stil med den harde retorikken. Og som til og med kan være ulovlige i henhold til den amerikanske grunnloven. Eller i det minste sette ham i habilitetsproblemer.

James A. Millward, historieprofessor ved Georgetown University i Washington DC, mener at det ikke er urimelig å mistenke at Trump er mer opptatt av sine forretningsinteresser enn av nasjonale interesser. Han viser til den 35 sider lange lekkede etterretningsrapporten om Trumps forhold til Russland. Der sier en kilde at Trump-teamet ser «relativt avslappet» på den negative omtalen av russisk innblanding i det amerikanske valget, fordi dette har avledet medias og Demokratenes oppmerksomhet fra Trumps forretningsvirksomhet i Kina og andre nye markeder. I motsetning til i Russland var disse substansielle og involverte utbetaling av store bestikkelser og smøring som, hvis det ble offentlig kjent, kunne vært potensielt ødeleggende for Trumps valgkamp.

Trump-rapportens ekthet er ikke verifisert, men det spiller ingen rolle, mener professor Millward. Observasjonene er like fullt interessante; de følger et velkjent mønster. Trump har eiendomsretten til 72 patenter i Kina. Bare siden 2006 har han søkt om patent på 45 merkevarenavn i Kina, flere av dem etter at han vant nominasjonen som Republikanernes presidentkandidat. Skulle disse søknadene bli innvilget, kommer Trump på kant med den amerikanske grunnloven.

Opplysninger som dette blir betraktet som potensielt skadelige. En annen Kina-ekspert, Isaac Stone Fish som er Asia-redaktør i Foreign Policy, mener at de lett kan misbrukes. Han påpeker at den statseide Industrial and Commercial Bank of China er den største kommersielle leietakeren i Trump Tower. Kontrakten går ut i 2019. Hva skjer når den skal reforhandles? Og forhandlinger om Trumps eierandel på 30 prosent i et partnerskap som skylder 950 millioner dollar til blant andre Bank of China, ville også interessere offentligheten.

Donald Trump har med andre ord business som egner seg best skjult bak et røykteppe av medievennlige sensasjoner av mer politisk, og mindre privatøkonomisk karakter.

I påvente av den avgjørende telefonsamtalen mellom Trump og Xi har både utenriksminister Rex Tillerson og forsvarsminister James Mattis tonet ned de militære truslene overfor Kina. Men faren for handelskrig er ikke over.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook