Bakgrunnsbandet

Stråmenn er bandet som får artistene i «Hver gang vi møtes» til å skinne. Og krever penger av dem hvis de kommer for seint.

- Vi skjønte veldig tidlig at dette kom til å bli spesielt.

Seks musikere danner en ustrukturert hestesko på linoleumsgulvet i Øvingshotellet. De kommer fra kulden, men nå er de i ferd med å tine opp mellom piano, forsterkere, trommer og gitarer.

Truls Hval, Daniel Hovik, Stian Joneid, Eirik Are Oanæs Andersen, Olav Torgeir Kopsland og Ole-Jakob Larsen er musikerne du skimter i bakgrunnen når Ole Paus, Lene Marlin, Magnus Grønneberg og resten av kjendisene inntar scenen i «Hver gang vi møtes». Det du ikke ser er det nitide arbeidet som ligger bak de til sammen 50 låtene som framføres denne sesongen. Fem uker med 14-timersdager, terping på smådetaljer, diskusjoner, hemmelighold og spenning. Det føles som en evighet siden. Men det er først nå nærmere en million tv-seere får se artistene tørke tårer mens de lytter til resultatet.

Stråmenn, heter de. Kameratgjengen på seks som mer eller mindre har spilt sammen siden 2007 («Olav-Torger var med i bandet den gangen vi bare hadde møter og ingen jobber. Så forsvant han ut og kom tilbake nå som vi bare har jobber og ingen møter»).

Det startet da de ble hyret inn til TV2s «Gyldne tider»-turné. Siden dro de på sommerturneer med «Idol», og «Norske Talenter». Og da de nærmest var som TV2s husband å regne, dukket det altså opp, dette programmet som har gjort Vinni til en nasjonalskatt og fått Lene Marlin til å fortelle sin historie. Stråmennene følte helt fra starten at de var med på noe stort.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det var noe i møtene med de ulike artistene. Det musikalske sikkerhetsnettet de vanligvis har var borte siden de skulle spille med et helt nytt band. Men vi hadde forberedt oss sinnssvakt godt, og da de merket det, forsvant usikkerheten, sier bassist Eirik Are Oanæs Andersen.

EIRIK ARE ONÆS ANDERSEN: Elbass/kontrabass, kor.
 Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN
EIRIK ARE ONÆS ANDERSEN: Elbass/kontrabass, kor. Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN Vis mer

- Det spesielle var at vi spilte inn den første sesongen og så gikk det flere måneder før den ble sendt på TV. Vi syntes alle at det var veldig, veldig bra. Men vi turde ikke å si det før programmene var sendt.

Det tok av. Mildt sagt. Denne sesongen vet folk hva de har i vente. Det gjør ikke ukene med forberedelser mindre nervepirrende. Hvordan finner for eksempel låtene sin form?

- Noen ganger har artistene en veldig klar formening om hva de vil lage, andre ganger bidrar vi mer. Enkelte har med seg demoer, Morten Abel leverte «backing tracks» han hadde laget. Det blir et slags samarbeid, men artistenes avtrykk er veldig tydelig i hver av låtene, sier Oanæs Andersen.

OLAV TORGEIR KOPSLAND: Elgitar, akustisk gitar, pedal steel, kor.
Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN
OLAV TORGEIR KOPSLAND: Elgitar, akustisk gitar, pedal steel, kor. Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN Vis mer

Etter at Stråmenn har fått listen med sangene som skal tolkes, tilbringer de to intense øvingsdager sammen med hver av de seks artistene. Resten perfeksjonerer de på egen hånd. Det er dette de omtaler som «schizofrenien» i prosjektet. At de en dag spiller en avdempet versjon av «Lydia» med Ole Paus, og neste dag øver på en elektronikapreget utgave av «Oliver» med Morten Abel. Siden fire av de seks bandmedlemmene er småbarnsforeldre har de utviklet sitt eget regime for å holde orden i rekkene.

- For å være effektive må vi jo komme til tiden. Folk skal hente i barnehagen og sånne ting, så hvis man kommer for seint, blir det straff, sier keyboardist Daniel Hovik.

Vokalist og gitarist Stian Joneid forklarer.

OLE-JAKOB LARSEN:Trommer/perkusjon, kor.
 Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN
OLE-JAKOB LARSEN:Trommer/perkusjon, kor. Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN Vis mer

- Vi begynner hele øvingsperioden med en stor tavle. På den holder vi oversikt over vårt eget bomsystem. Man kan komme inntil tre minutter for seint. Etter det er det 100 kroner i bot. Etter 15 minutter koster det 200, og etter en halvtime må man ut med 300 kroner. Er man over en time forsinket får de andre bestemme straffen, men det har så langt ikke skjedd.

De flirer og forklarer de har synkronisert klokkene sine. Den mest presise, Daniel Hovik, er blitt forsøkt sabotert til ingen nytte. Han kommer uansett til rett tid.

- Litt av poenget er å skape en litt morsom start på dagen. Man håper jo nesten at noen skal komme for seint. Da blir det mer penger i kassa og en bedre middag på byen, sier gitarist Truls Hval.

DANIEL HOVIK: Keyboards, programmering, trekkspill, kor. Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN
DANIEL HOVIK: Keyboards, programmering, trekkspill, kor. Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN Vis mer

Etter to år har de samlet opp 3900 kroner. Og da har de ikke regnet med pengene de har utestående fra årets «Hver gang vi møtes»-artister.

- Nå var det ikke alle som var helt klar over systemet vårt, men både Anita Skorgan, Kurt Nilsen og Morten Abel skylder oss litt penger. Marion Ravn kjøpte seg ut med å ha med egen bakst, og Lene Marlin tok med kokosboller. Men det er litt uoppgjort gjeld blant resten ...

Det oser kanskje ikke rock'n'roll av et band som gjerne stiller på øving klokka 9 om morgenen. Men med spillejobber og eventer både på kveldstid og i helgene, er Stråmenn opptatt av å ha tid til et liv utenom musikken. De har for så vidt utviklet sitt helt eget bandliv også. Alle øvingstimene har resultert i en velutviklet intern sjargong der «sa brura»-vitser, veddemål og utfordringer inngår som en del av pakka.

STIAN JONEID: Lead vokal/kor, akustisk gitar, perkusjon.Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN
STIAN JONEID: Lead vokal/kor, akustisk gitar, perkusjon.Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN Vis mer

- Da vi øvet med Halvdan Sivertsen første sesong var det en av gutta, jeg skal ikke nevne navn, som takket ja til å spise fire tuber med kaviar for 1500 kroner. Halvdan mente det var «lettjente penger», men Truls, som kjøpte inn kaviaren, hadde valgt First Price-varianten. Vi måtte stoppe vår mann 80 prosent inn i den første tuben. Da var han helt grønn i ansiktet, ler Eirik Are Oanæs Andersen.

- Hvis det ikke hadde funket sosialt hadde det ikke funket musikalsk, konstaterer Stian Joneid.

- Har det vært noen overraskelser underveis i samarbeidet med artistene?

TRULS HVAL: Elgitar, akustisk gitar, dobro, mandolin, kor.
TRULS HVAL: Elgitar, akustisk gitar, dobro, mandolin, kor. Vis mer

- Det har vært flere kvalitative overraskelser.

Vi får jo jobbe med fantastiske folk. Rockeren Grønneberg kommer inn hit og vi tenker bare «fader så bra han synger». Det samme med Kurt. Så kommer eksentrikeren Morten Abel, og Ole Paus som er så ydmyk at vi først trodde han tullet. Det første han sa var «tusen takk for at jeg får spille med dere». Det føltes som et kurs i skikk og bruk. Lene Marlin overrasket med å synge på norsk, og Marion Ravn bare dundrer av gårde. Anita Skorgan har absolutt gehør og er suveren både på vokal og piano. Vi får musisere med det ypperste av artister her i landet. Jeg kaller det et musikalsk drømmeprosjekt, sier Oanæs Andersen.

Dagene før de drar for å spille inn «Hver gang vi møtes» beskriver de som «kamikaze». Denne gangen var det Moss som var åstedet for opptakene. Med seg på scenen har de også fiolinist og vokalist Marie Klåpbakken. Men ikke alt er helt slik vi ser det på TV.

GITAR PÅ DO: - Stian er glad i å sitte lenge på do, så kassegitaren hans ble hengt opp der. Legendarisk, sier Eirik Are Oanæs Andersen. Foto: PRIVAT
GITAR PÅ DO: - Stian er glad i å sitte lenge på do, så kassegitaren hans ble hengt opp der. Legendarisk, sier Eirik Are Oanæs Andersen. Foto: PRIVAT Vis mer

- Hender det at dere må spille låtene flere ganger?

- Ja, selvfølgelig. Men vi er veldig skjerpet på de første opptakene. Du kan kanskje spille bedre på et opptak nummer to, men som oftest er det det første som blir brukt. Det at det kan gå galt skaper en helt egen nerve første gang, sier Oanæs Andersen.

- Veldig mange tror at vi legger på lyd i etterkant, men det gjør vi ikke. Det er lyden fra TV-opptaket som brukes, sier Daniel Hovik.

GOD TAKHØYDE: Dette synet møtte Eirik Are Oanæs Andersen i øvingslokalet. - Noen av gutta hadde låst seg inn og hengt opp gitarene og kontrabassen i taket. Vinni lurte veldig på hva som hadde skjedd. Foto: PRIVAT
GOD TAKHØYDE: Dette synet møtte Eirik Are Oanæs Andersen i øvingslokalet. - Noen av gutta hadde låst seg inn og hengt opp gitarene og kontrabassen i taket. Vinni lurte veldig på hva som hadde skjedd. Foto: PRIVAT Vis mer

«Hver gang vi møtes»-måltidene varer i nærmere tre timer. Og til dem som måtte lure, ja, bandet får også mat. Og de slipper å sitte på scenen mens artistene spiser seg gjennom treretteren. Av ren nysgjerrighet følger de imidlertid hele måltidet fra monitorskjermene på bakrommet. Det gjelder å få med seg de gode historiene.

- Alle artistene har full respekt for hverandre, og det er ganske unikt i TV-sammenheng, sier trommis Ole-Jakob Larsen.

- Hender det at dere savner å spille egne låter?

- Vi har jobbet litt med eget materiale, men det er ikke noe vi har på agendaen akkurat nå. Stråmenn har flere sterke låtskrivere, så får vi se hva det blir til på sikt, sier Eirik Are Oanæs Andersen.

- Så dere stiller hvis TV2 ber dere være med på en ny sesong med «Hver gang vi møtes»?

- Det gjør vi veldig gjerne. Det ligger mye arbeid bak det man ser på TV, men etter et halvt år har vi som regel glemt de tøffe ukene før opptak.