VINNEREN: Viktor Orban(i profil) feirer valgseieren for Fidez i april i år. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
VINNEREN: Viktor Orban(i profil) feirer valgseieren for Fidez i april i år. Foto: REUTERS / NTB ScanpixVis mer

EU og Øst-Europa

Bakrusen etter miraklet

Neste år skal vi feire det mirakelet det er at det er 30 år siden Berlin-muren falt, og «Øst-Europa» begynte på sin reise mot vest. Det blir en vanskelig fest.

Kommentar

Ungarn og Polen er i en dramatisk konflikt med det man kan kalle det etablerte EU. I Brussel, Berlin og Paris blir de to tidligere Warszawa-pakt landene nærmest betraktet som paria-stater. Ungarns statsminister Viktor Orban - som vant valget i april med god margin - taler varmt om det han kaller det «illiberale demokrati», og i Polen styrer partieier Jaroslaw Kaczynski fra baksetet, mens han overlater til sine stråmenn å være president og statsminister. De slåss begge en dårlig kamuflert krig mot Brussel når det gjelder immigrasjon og illiberal politikk. De utfordrer åpent EUs liberale demokrati, som er unionens grunnleggende selvbilde.

For det skal de straffes. Polen er det landet i EU som får mest i overføringer, 80 milliarder euro i perioden 2014 - 2020, mens Ungarn er det landet som får mest overføringer i forhold til folketallet. Nå arbeider EU-kommisjonen med å knytte økonomiske overføringer til for eksempel domstolenes uavhengighet, som er under angrep, særlig i Polen. Et land som Italia vil også knytte EU-midler til flyktningpolitikk, at de land som nekter å ta imot flyktninger, heller ikke skal få overføringer. For Orban og Kaczynski handler dette om nasjonal selvbestemmelsesrett.

Foregår det en slags krig mellom øst og vest i EU, mellom det etablerte EU, og unionens ferskeste medlemmer? Og hvordan har vi kommet dit at de to landene som framfor noen utfordrer EUs verdigrunnlag, er de samme som har fått mest økonomisk hjelp? Forestillingen om en front mellom øst og vest i EU er overdrevet. De baltiske landene er entusiastiske medlemmer, mens i et land som Østerrike er et fascistisk og innvandrerfiendtlig parti i regjering. Og Italia har nettopp fått en regjering som er grunnleggende EU-skeptisk. Kaos truer eurosonens tredje største økonomi.

Ungarn og Polen er likevel et kapittel for seg i EU. De to landene har det til felles at de har sloss en eksistensiell kamp for å overleve i mange hundre år. Polen er - som vi vet - et stort land i Europa, dessverre aldri på samme sted. Polen har blitt lagt ned som land to ganger, av Russland på slutten av 1700-tallet, og av Hitler og Stalin i kompaniskap under forløpet til 2. verdenskrig, og både Russland og Tyskland har spilt trekkspill med Polens grenser. Landet mistet nesten seks millioner mennesker under verdenskrigen, halvparten av dem var jøder.

Ungarn er landet som har overlevd som etnos og språksamfunn i tusen år omgitt og satt under press av germanske, slaviske og romanske naboer. Etter 1. verdenskrig mistet landet 71 prosent av sitt territorium og hver tredje ungarer bodde i land som Romania, Slovakia, dagens Serbia og i Ukraina. Både den polske og den ungarske nasjonale erfaringen i forrige århundres dramatiske historie er av den traumatiserende sorten

Kommunisttida etter 2. verdenskrig bidro ytterligere til skade på den polske og ungarske nasjonens sjel. Etter murens fall i 1989 hadde de mye å ta igjen, både økonomisk og politisk. Men de hadde også mye å ta igjen for, etter at de nasjonale konfliktene og selve utviklingen ble «fryst» i et sovjetisk jerngrep, mens landene i Vest-Europa kunne utvikle seg mye friere, og menneskene der fikk sukret tilværelsen av blant annet Marshall-hjelpen.

Både Polen og Ungarn vekslet i åra etter 1989 mellom regjeringer utgått fra den tidligere antikommunistiske opposisjonen, eller sosialistpartier som egentlig var reformerte kommunistpartier. Både Orbans og Kaczynskis Lov og rettferdighetsparti er gjenvalgt, noe som er uvanlig for både Ungarn og Polen etter 1989. De har truffet, og spiller på, en nasjonal tone, en tone som gir gjenklang i forhold til landenes traumatiske historie. For sånn ble bakrusen etter miraklet i 1989.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.