Bakstrev i 30 år

Hvems bannan er det? I en hel generasjon har Norsk språkråd slåss mot flertallets språkfølelse.

Professor og språkelsker Finn Erik Vinje satt to perioder i Norsk Språkråd fra starten i 1972. Når er han rådets fremste (framste) kritiker.

Språkrådet ble opprettet da Arbeiderpartiet ikke lenger orket belastningen fra den radikale samnorskpolitikken, sier Vinje til Dagbladet.no. Blant initiativtakerne var skolepolitikeren Helge Sivertsen og Einar Gerhardsen selv.

- Samnorsken ertet opp store velgergrupper, sier Vinje og minnes 50- og 60-årene med skrekkblandet fryd.

Spåkrådet har gjort mye nyttig og eksempelvis sikret større konsekvens i norske lærebøker. Men nytten overskygges etter professorens mening av utallige besynderlige vedtak.

Som da rådet ville fornorske en rekke engelske låneord og innføre pøbb. Det skapte kanskje mer latter enn forbannelse. Språkrådet ville slippe taleformer inn i skriftspråket utfra en ideologisk overbevisning om at det er mer demokratisk. Eliten skal ikke bestemme språket.

Dermed vedok man i 1981 at «hvems» er en grei form og holdt på dette til 97, da formen ingen ville bruke, forsvant. Siste vedtak i denne tradisjonen er bøyningsformen forby-forbøy, som vel også er ganske fraværende i norsk skrifttradisjon.

- Dette bidrar til språklig forvirring, mener Vinje, som ikke tror noe annet land har en like forvirret språkstyring. Årsaken ligger etter hans mening i Språkrådets sammensetning. Halvparten av rådet representerer nynorsken og Landslaget for språklig samling, en ytterst marginal organisasjon, har til enhver tid to plasser i rådet.

- Vi burde omorganisere til ett råd for bokmål/riksmål og ett for nynorsk, foreslår Vinje. Da ville vi sikkert også slippe vedtak om uttale som «bannan» og «sjelle» (mat det også). Siden nynorsk knapt har en standarduttale, bidrar slike beslutninger bare til å undergrave språket et stort flertall har valgt.

KRITIKER: Finn-Erik Vinje er blitt språkrådets fremste kritiker.