Bakstrevere

NORDOMRÅDENE: StatoilHydro skal være med å utvikle Stockmanfeltet inne i russisk sone. Begrunnelsen fra russerne er at dette er et så gigantisk petroleumsprosjekt at de har behov for å samarbeide med kompetente olje/gass miljøer utenfor egne landegrenser.

Det er slik at vi som bor ved russergrensen i nord ikke har hatt den samme bekymring for vår nabos utenrikspolitikk som det folk lenger sør i Norge har hatt. I nord har det lenge pågått et næringssamarbeid over landegrensene. Vi opplever nå at Barents-samarbeidet blir stadig viktigere for oss. Samarbeidet på Nordkalotten utvikler seg til sterke og fredelige mellommenneskelige bånd. Kort sagt, vi ser ikke, og har ikke opplevd noe som vi bør uroe oss over. De gangene det har vært spenninger på grensen i nord har det vært utløst av begivenheter langt utenfor vårt område.

Man behøver egentlig ikke være overrasket over at russerne velger å ha et samarbeid med Norge om utvinning av olje og gass. Fiskerisamarbeidet i Barentshavet er til stor fordel for russiske og norske fiskere, en kulturutvekslingen har pågått lenge, et regionalpolitisk samarbeid lever i beste velgående og nå fortsetter det hele med et historisk samarbeid om olje- og gassutvinning. Altså et spekter av relasjoner bygd på tillit, relasjoner som trolig er mindre komplisert enn det både Norge og Russland har andre steder internasjonalt. På mange måter overgår dette, som nå skjer, forventningene som ble skapt i Soria Moria erklæringen om en nordområdesatsing. Helga Pedersen og Jonas Gahr Støre klarte på relativt kort tid å bringe saken om fiskekriminalitet i Barentshavet inn på den internasjonale politiske bane, med det foreløpige resultat at russerne og nordmennene er blitt enig om et felles kraft tak mot fiskerikriminaliteten i Barentshavet. Omlastingen av fisk er et uvesen som har brakt fisket i Barentshavet ut av kontroll. Nå er vi på rett vei. Fiskerne i de to landene kan glede seg over en større totalkvote til neste år.

Det viser seg altså at norske interesser i nord, utmerket kan ivaretas dersom vi sjøl ønsker å drive en aktiv utenrikspolitikk. Norge har mye å vinne på et samarbeide med russerne. Den forrige utenriksminister Petersen fra Høyre hadde intet fokus eller driv for et samarbeid med russerne. Petersen gav ved flere anledninger utrykk for at Norge hadde mest å tjene på at de uløste spørsmål i nord dro ut i tid. Han gav, så sent som for et par ukers tid siden, uttrykk for at norske interesser i nord bare kunne ivaretas først dersom og når, Norge ble medlem i EU. Dette er en analyse som må være feil. Han vil vente på et stemningsskifte i det norske folk for et medlemskap i EU før han våkner av den dvalen. En sjølstendige norske utenrikspolitikk er grunnlaget for at StatoilHydro kan innlede et eierskap på Stockmanfeltet. Norske interesser kan utmerket godt ivaretas nå.

Naturlig nok er Bellona og Fredric Hauge skeptisk til de norske planene på Stockmann. Hans advarsel knytter seg ikke bare til de miljøpolitiske utfordringer, han tegner i tillegg et bilde av den politiske utviklingen i Russland som uforutsigbar og negativ. Han spiller dermed på frykten for det russiske, en frykt som ser ut til aldri å slippe tak i deler av den norske befolkning.

StatoilHydro viser det fiskerne har hatt som sin hverdag ganske lenge, at det går utmerket godt an å snakke med russerne og slik finne felles løsninger mellom naboer. Det er viktig at Hauge og hans meningsfeller ikke får anledning til fortsatt å tegne bildene som skremmer og hindrer samarbeid. Det vil være direkte ødeleggende for det positive som nå videreutvikles i nord.