Bakteriene kommer!

BØKER: På Dagbladets nettside kunne man mandag 9. mars lese Cathrine Krøgers anmeldelse av tyske Charlotte Roches «Våtmarksområder».«Søppel», konkluderte Krøger med, det er «ikke engang porno». Krøger begynner freidig med de mest grisete, seksuelt lada detaljene i boka. Men der Roche beskriver 18 år gamle Helens analfiksering og seksualliv med kirurgisk presisjon og ungdommelig kynisme ispedd en stygg-vakker eleganse blir Krøgers gjenfortelling av plottet bare platt og banalt. Helen har «barbert bort halve rompehullet». Og livet hennes har «bestått av knulling med kvinner og menn i alle åpninger». Krøgers ustilige språk er bare den første av mange innvendinger jeg har mot hennes anmeldelse av «Våtmarksområder».

Videre gyver hun løs på romankarakteren Helen, og i sammenligningen med Olaug Nilsens Alma fra «Få meg på for faen» kommer Helen til kort fordi hun «mangler sødme og humor som gjør at vi får sympati med henne». At kvinnelige romankarakterer skal være søte og sympatiske er nytt for meg. Kanskje er jeg for ung til å ha fått med meg et så viktig poeng – eller, tør jeg påstå det – kanskje er det Cathrine Krøger som her framstår en smule gammeldags?

Ved å skrive detaljert, kvalmende og rett-på-sak om Helens kamp mot hygienehysteriet tar Roche også opp søthetstyranniet som kvinnelige forfattere, musikere og kunstnere fortsatt opplever. Er det noe som er utdatert her, så er det søthet tredd nedover ørene på den oppvoksende generasjon jenter, målgruppa for boka. Og ikke nok med at Helen ikke er søt eller sympatisk. Hun lar til og med være å vaske seg, og det når «mange millioner av mennesker først og fremst lider under ikke engang å ha rent vann».

Tenke seg til! At det også er et krav at unge forfattere som gir ut sin debutbok må huske å redde verden i samme slengen er dessverre også nytt for meg. At knullingen og de kroppslige detaljene gjør anmelderen kvalm er først og fremst et tegn på hvor langt hygienehysteriet faktisk har kommet. Ikke minst er den ensidig formulerte slakten et tegn på at Krøger ikke er i stand til å ta boka på alvor i det hele tatt, antagelig på grunn av et kulturelt generasjonsskille. Unge jenter i dag vokser opp i et samfunn hvor porno, som idé, ideal og konkret fenomen, er allestedsværende. Vi tenker «porno» uten engang å ha sett en eneste pornofilm, fordi det finnes i kroppsidealer, holdninger, underholdning, reklame, kunst og i livene våre. Er man ikke i stand til å se det, er man ikke i stand til å se Helen heller.