Bakvendtland

Gleden ved ei rekordlav rente forvandles til frykt for at den skal gå opp, plutselig og mye.

NÅ ER ROLLENE

byttet. Etter at vi og politikerne har vent oss til at lavere rente er et udiskutabelt mål, er vi (og politikerne) nå engstelige for at Norges Bank går helt bananas. I går satte bankens nye hovedstyre ned foliorenta med 0,25 prosentenheter til 2 prosent, som er den laveste i sentralbankens historie og på nivå med renta i EU-landene.

POLITIKERNE

har i mange år begrunnet sin økonomiske politikk med behovet for å få ei stabil og lav rente.

I 1993 bidro halveringen av renta fra ca. 12- 13 til 6- 7 prosent til at Ap snudde stupende galluptall til stigende og beholdt regjeringsmakta.

I 1998 bidro en fordobling av renta til midlertidig depresjon i økonomien og hos statsministeren personlig.

I alle år etter EU-motstandernes seier i 1994 har EU-tilhengere brukt den store rentedifferansen mellom det norske og EUs nivå som et godt argument for EU-medlemskap. Og i hele fjor skrøt regjeringen av sin økonomiske politikk: Se, den virker, renta synker!

DEN SISTE UKA

har flere tunge samfunnsaktører lagt haka i bekymrede folder og advart mot ytterligere rentekutt. Finansminister Per-Kristian Foss ble i hvert fall tolket slik - og han er jo Norges Banks sjef. Kredittilsynets direktør, Bjørn Skogstad Aamo, advarte mot for stor løssluppenhet og pekte på faren for et nytt boligkrakk. Statistisk sentralbyrå mente før jul at det var dumt å senke renta ytterligere. Selv sjeføkonom Stein Reegård i LO antydet før det siste rentekuttet at det var nok nå. Signalene til Norges Bank fra omverdenen har med andre ord vært ganske tydelige: Det får være grenser, i et protestantisk land. Ei så lav rente fører oss lukt i fortapelsen. Den vil gi oss lånekløe og forrykke vår forstand. Tenk hva som ville skje om alkoholprisene ble senket til EU-nivå i løpet av et år. Vi ville fått alkoholsjokk og en bakrus som bare kan sammenliknes med en plutselig tredobling av renta. Skjønt - en tredobling bør være til å bære. Tre ganger to er seks. Det er ikke lenge siden låntakerne mente det var et akseptabelt nivå på ei rente. Mange bandt den på dette nivået, etter gode råd fra spesialistene i finansmarkedet.

MEN NÅ ER DET

mer sannsynlig at vi får se 1-tallet i rentemarkedet enn 3-, 4- og 5-tallet. Prisstigningen lar vente på seg. Noen tror at renta vil være lav i flere år. Derfor koker det ifølge eiendomsmeklerne på boligmarkedet. Det gjør det også hos sportsforhandlerne, nå etter at skiføret først kom i salgsmåneden januar. Og når de store grossistene forstår hvor lite vi får for norske kroner i utlandet, så vil importprisene stige. Før eller siden vil inflasjonen stige brattere enn Svein Gjedrem og Jarle Bergo liker. Da kommer renteøkningene. Det vil svi for dem som gjorde en samfunnsinnsats ved å låne en million eller to i januar. Da kan vi igjen rope på rentekutt.