ANMELDELSE: - På spørsmål om privatlivet svarer jeg ikke, sa Torolf Elster i et intervju med Arbeiderbladet mot slutten av 1970-årene, da han som kringkastingssjef motvillig måtte avfinne seg med sin nye status som kjendis.
Slik sett har Sindre Hovdenakk skrevet en biograf i den biografertes ånd. Ledetråden er Elsters rolle som offentlig aktør.
Slik sett er det da også blitt en ryddig beretning, rikigtnok med bare unntaksvise forsøk på å komme under huden på en politisk bohem og et motsetningsfylt menneske.
Det har nok vært lettest slik, for så seint som i 1981 erklærte den underfundige Elster, som da var blitt hyllet av gamle NRK-kollegaer, at han egentlig ikke visste hvordan han selv så ut i «sitt eget, indre speilkabinett» — eller hvem han var.
Langdryg opptakt Opptakten til denne biografien er ikke den beste. Hovdenakk begynner omstendelig med embedsslekters gang, en prøvelse for de uinnvidde å trenge gjennom — med ustanselige referater fra det ene glemte diktverk etter det andre signert forfedrene Elster d.e. og Elster d.y.
Det blir unektelig mer interessant når unge, innadvendte Torolf trekkes inn i kretsen rundt Mot Dag og Erling Falk.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger