Bale som 80-tallets mareritt

«American Psycho» er filmen mange trodde ville være umulig å lage. Men alt går, sies det, også å lage en elegant dramathriller av en roman beryktet for sine detaljerte voldsbeskrivelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

For å ta det siste først: Mary Harron er stort sett ganske diskré. Man skal ikke ha lest mye av Bret Easton Ellis\' nitide utmalinger av moste innvoller og knivstikk for å skjønne at boka hans aldri kunne vært overført til lerretet uten atskillig tillemping sånn sett. Harron leverer en nifs forfølgelsessekvens med motorsag på slutten, men har ellers løst problemet ved å fokusere på hovedpersonen og ikke hans ofre.

Skrekkvisjon

Møt børsmekleren Patrick Bateman (Christian Bale), en statusopphengt, selvnytersk, gjennomnevrotisk fyr fra Wall Street, mannen som ikke orker å se at kolleger har finere visittkort enn ham. Hans mål er å sees på de beste restaurantene med de riktige menneskene. Bateman er skrekkvisjonen av den amerikanske drømmen anno 80-tallet, en fyr som går i indre oppløsning og dreper for fote.

Iskaldt god

Christian Bale bærer en vanskelig rolle meget godt. Han spiller med iskald beregning ut sin figurs tiltakende vanvidd. Bateman blir aldri en drapsmaskin å identifisere seg med, slik tilfellet er i for mange voldelige kassasuksesser. «American Psycho» er likevel satirisk vittig og gjør for eksempel kløktig bruk av velkjente 80-tallslåter for å illustrere sine poenger om et overflatisk, kynisk tiår, da pengemakt og egoisme sto i høysetet. Den visuelle stilen er nøye tilpasset innholdet - kaldt stilren. Mary Harrons prosjekt er i det hele tatt klart. Hun vil bedrive samfunnskritikk. Nå lodder ikke filmen dypt, verken om tida den tar for seg eller mannsrollen. Den beskriver en ubehagelig tidsånd, men gir ikke analyser eller svar. Og selv om Chloë Sevigny og Willem Dafoe også står på rollelisten, så er dette utvilsomt Christian Bales film.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer