Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Bali og veien videre

Vi har hørt advarslene. Hvis ikke vi gjør noe nå, blir konsekvensene alvorlige. Isen på polene kan smelte. Havnivået vil stige. En tredjedel av plante- og dyreartene kan forsvinne. Det vil bli hungersnød i verden, særlig i Afrika og Sentral-Asia.

Det som ofte går tapt i debatten, er de gode nyhetene. Vi kan gjøre noe med dette – på en enklere og langt billigere måte enn de fleste av oss tror.

Dette er konklusjonen i den siste rapporten fra Intergovernmental Panel on Climate Change, den vitenskapelige institusjonen som fikk Nobels fredspris sammen med Al Gore. Det er nøktern lesning, men vi må ikke overse den optimistiske konklusjonen. For å si det igjen: Vi kan gjøre dette, på måter vi både har råd til og som kan gi framgang.

Denne uka samles verdens toppledere til klimamøte på Bali. Vi trenger et gjennombrudd; en omfattende enighet om klimaendringer, som alle land kan slutte seg til. Vi må sette en agenda – lage et veikart for en bedre framtid og en tidsskala som kan gi oss en avtale innen 2009.

Vi vet ennå ikke hvilken form en slik enighet vil ta. Bør den innebære beskatning på utslipp av klimagasser, eller bør den etablere et internasjonalt karbonhandelssystem? Bør den sørge for mekanismer for å hindre avskoging, som står for 20 prosent av CO2-utslippene, eller hjelpe mindre utviklede land å tilpasse seg de uunngåelige konsekvensene av den globale oppvarmingen, konsekvenser som rammer disse landene uproporsjonalt? Bør den vektlegge bevaring og fornybare energikilder, som bioenergi og atomkraft, eller sørge for ordninger for spredning av ny grønn teknologi i verden?

Svaret er selvfølgelig en variant av alt dette, og mye, mye mer. Hvis forhandlingene kjører seg fast simpelthen på grunn av bredden og kompleksiteten av temaene, mister vi vår mest dyrebare ressurs: tid. Da hjelper det å ha en visjon om hvordan framtiden kan se ut, hvis vi lykkes. Og denne framtiden innebærer ikke bare en reinere, sunnere og sikrere verden for oss alle. Hvis vi gjør dette riktig, kan vår kamp mot global oppvarming faktisk bane vei for en økologisk transformasjon av den globale økonomien – en transformasjon som fremmer vekst og utvikling i stedet for å redusere den, som mange statsledere frykter.

I forrige århundre var vi vitne til tre økonomiske transformasjoner. Først kom den industrielle revolusjonen, så den teknologiske revolusjonen og deretter globaliseringens tidsalder. Vi står nå på terskelen til en ny stor forandring: den grønne økonomiens tidsalder.

Bevisene finner vi overalt, og ofte på uventede steder. Da jeg var i Sør-Amerika nylig, så jeg hvordan Brasil er blitt en av de største aktørene i den grønne økonomien – omtrent 44 prosent av landets energibehov dekkes av fornybar energi. Det tilsvarende gjennomsnittet for hele verden er 13 prosent. Tallet for Europa er 6,1 prosent.

Det gjøres ofte et stort poeng ut av at Kina ligger an til å overgå USA som det landet i verden som slipper ut mest klimagasser. Det som er mindre kjent, er Kinas forsøk i seinere tid på å imøtegå alvorlige miljøproblemer. Kina kommer til å investere 10 milliarder dollar i fornybar energi i år, og overgås dermed bare av Tyskland. Landet er blitt verdensledende i bruk av sol- og vindkraft. På et toppmøte med østasiatiske ledere i Singapore nå nylig forpliktet statsministeren Wen Jiabao seg til å redusere energiforbruket (per enhet av BNP) med 20 prosent over fem år, noe som ikke ligger så langt unna (i teorien) Europas plan om å redusere utslippene av klimagasser med 20 prosent innen 2020.

Dette er framtiden. Ifølge enkelte beregninger kan den globale veksten i etterspørselen etter energi halveres i løpet av de neste 15 årene rett og slett gjennom bruk av eksisterende teknologi, som vil gi avkastninger på 10 prosent eller mer. Den nye rapporten til Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) beskriver hvordan dette kan skje reint praktisk – i form av alt fra strengere krav til klimaanlegg og kjøleskap til økt effektivitet i industrien og bygge- og transportsektoren. IPCC anslår at det å overvinne klimaendringene kan komme til å koste så lite som 0,1 prosent av det globale BNP årlig i løpet av de neste tretti årene.

Veksten trenger ikke å bli skadelidende og kan faktisk øke. Forskning gjort av University of California i Berkeley tyder på at USA kan skape 300 000 arbeidsplasser hvis 20 prosent av elektrisitetsbehovet dekkes av fornybare energikilder. En ledende rådgivningsbedrift i München spår at flere mennesker vil være ansatt i Tysklands miljøteknologiindustri enn i bilindustrien innen slutten av neste tiår. FNs miljøprogram anslår at globale investeringer i energi som ikke avgir klimagasser, vil nå opp i 1,9 milliarder dollar innen 2020 – dette er frø som blir sådd for en omfattende rekonfigurering av den globale industrien.

Næringslivet i mange deler av verden krever allerede en klar offentlig politikk når det gjelder klimaendringer, uansett hvilken form denne politikken måtte ta – enten det er reguleringer, utslippsbegrensninger, retningslinjer for grad av effektivitet. Grunnen er åpenbar. Næringslivet trenger grunnregler. Å være med på å lage disse reglene er i stor grad FNs rolle.

Vår jobb, på Bali og videre framover, er å forme denne begynnende globale transformasjonen – å åpne døra for den grønne økonomiens og utviklingens tidsalder. Det som mangler er et globalt rammeverk som vi, jordas befolkning, kan bruke til å koordinere våre forsøk på å bekjempe klimaendringer.

Forskerne har gjort sitt arbeid. Nå er det opp til politikerne. Bali er en test på deres lederskap. Hva venter vi på?

Med norsk enerett for

Dagbladet.

Oversatt av Lene K. Hoff.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling