BEGRAVER SINE DØDE: For tre år siden ble 175 identifiserte bosniske muslimer, ofre etter massakren i Srebrenica i 1995, fraktet til en kirkegård i nærheten for den siste hvile av familie, venner og overlevende. Mer enn 8000 bosniere ble meldt savnet, og mange ble funnet i massegraver mange år etter. Foto: ELVIS BARUKCIC / AFP / NTB Scanpix
BEGRAVER SINE DØDE: For tre år siden ble 175 identifiserte bosniske muslimer, ofre etter massakren i Srebrenica i 1995, fraktet til en kirkegård i nærheten for den siste hvile av familie, venner og overlevende. Mer enn 8000 bosniere ble meldt savnet, og mange ble funnet i massegraver mange år etter. Foto: ELVIS BARUKCIC / AFP / NTB ScanpixVis mer

Balkan:

Balkans skjøre grunnmur

I 1995 kom avtalen som stoppet krigen på Balkan. 22 år har gått og fredsavtalen som stoppet en krig, kan vise seg å bli årsaken til en ny.

Meninger

Fra 1992 til 1995 opplevde Balkan sin største katastrofe i nyere tid. Krigen krevde over hundre tusen menneskeliv og sendte 1,8 millioner mennesker på flukt. I 2017 er situasjonen tilsynelatende stabil, men likevel ser vi tendenser til uro og konflikt. Selv om situasjonen er rolig, velger den norske regjeringen ganske overraskende å doble bistanden, med stort fokus på Bosnia-Hercegovina.

Det samme gjør EU og Tyskland.

Dagens konflikter på Balkan er av forskjellig art. Ikke alt handler om indre motsetninger, men noe handler også om innblanding utenfra. Tyrkia har siden det osmanske riket vært til stede på Balkan. Landet er den «muslimske storebroren» til andre land på Balkan, spesielt Albania og Bosnia.

I tillegg er Russland gode venner med Serbia, og da Montenegro gjennomførte valg i mai, kom anklagene om russisk innblanding. Montenegro har nylig gått inn i Nato, noe Russland sterkt misliker.

I tillegg spiller interne faktorer en stor rolle. International Crisis Group (ICG) mener Bosnia er i «en langsom nedadgående spiral mot oppløsning». Den tidligere jugoslaviske republikken ble i 1992 uavhengig, men er i dag et splittet land med et splittet folk. Daytonavtalen som amerikanerne tok med seg for å stoppe krigen, gjelder fortsatt. Avtalen fungerte for å avslutte krigen i 1995, men nekter nå landet å gå videre i 2017.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Daytonavtalen delte landet inn i to delstater, og befolkningen inn i tre konstituerende folkeslag. Dette bidrar i dag til å splitte folket, og lamme staten fra å kunne gjøre noe. Det ser heller ikke ut til at avtalen endres med det første. Kanskje blir fredsavtalen starten på en ny konflikt?

Et felles mønster for flere av landene er utbryterønsket til flere av landenes minoritetsgrupper. Republikken Serbia i Bosnia, Kosovos serbere i nord og Makedonias albanere i nordvest er tre grupper som ikke ønsker å være underlagt den staten de er under i dag. I følge ICG har ingen av gruppene brutt ut fordi ingen land vil anerkjenne en ny utbryterstat på Balkan. Blir ingenting gjort, er jeg redd vi kan oppleve nye utbryterstater innen kort tid, med katastrofale følger.

Det kan ikke legges skjul på at uroen er bygget på stor mistillit til statsledere, øvrige politikere og gjennomkorrupte systemer. Det norske utenriksdepartementet skal gjennomgå programmer som har fungert i området tidligere. Jeg mener det er bra å ha fokus på rettsstaten, antikorrupsjon og jobbskaping, men vi skal huske på at situasjonen er annerledes i dag enn for 20 år siden.

Ikke bare handler konfliktene om etnisitet og religion internt, ytre krefter setter også sitt preg. Antallet fremmedkrigere fra Balkan i Midtøsten har økt, samtidig som vi ser frammarsj av høyreekstreme krefter i regionen. Det bidrar til å øke motsetningene i befolkningen på Balkan.

EU spiller den viktigste rollen i kampen om fred på Balkan. Vi ser dessverre frammarsj av radikalisering og høyreekstremisme i resten av Europa også. Løsningen må være mer, ikke mindre, samarbeid internasjonalt. Jeg har en drøm om at en gang i framtida vil hele Balkan være en del av den europeiske unionen. I mai besøkte ledere fra Albania, Bosnia, Kosovo, Makedonia, Montenegro og Serbia EU i Brussel. Beskjeden var klar: Økonomiske og politiske reformer er nødvendig, i tillegg til at statslederne må forene folket, ikke splitte det.

Norge bør spille sine kort sammen med EU, for å få mest ut av bistanden. Jeg er glad den norske regjeringen øker innsatsen i området, og sammen med EU får vi den vakre halvøya på rett vei.