Ball i Valhall

Odins etterkommere har knotter under beina. Mellom slagene vanker det vafler og is.

SOMMERTIDA har innhentet oss. Begivenheten ble feiret i det moderne Valhall, og de som ruler der har knotter under beina. I gamle dager var det som kjent Odin som regjerte Valhall. I hallen, som var så enorm at den visstnok hadde 640 dører, tok den norrøne guden imot dem som hadde falt i slag. Sist helg åpnet de mange dørene i Valhall seg på nytt, og mange viktige slag fant sted fra tidlig morgen til kveld. Flere hundre små og litt større gutter og jenter var nemlig samlet til vårens første store fotballcup i Oslo-regionen. Landslagets forberedelser til dagens dyst i Luxemburg må dessverre sies å være fullstendig underlegne i forhold til den iveren vi har observert øst i hovedstaden.

DET BEGYNTE med nyheten om at det lokale guttelaget var påmeldt sesongens første fotballcup. For en gjeng våryre kalver var dermed ski, skøyter og akebrett en saga blott. Oppmerksomheten ble rettet mot kott, skuffer og skap. Fram med fotballskoene fra i fjor, der høstgjørma fremdeles lå godt mellom knottene. Leggbeskytterne ble lokalisert under skihansker og ørevarmere. Treningsbuksa hadde fått kortere bein i løpet av vintermånedene.

Aller viktigst var imidlertid det faktum at laget skulle få ordentlige fotballtrøyer for første gang. En av trenerne kunne med de etterlengtede tekstilene i bagen innta status som den aller viktigste voksenpersonen som ankom Valhall lørdag. Alle andre var redusert til sjåfører og heiende statister.

TRØYENE MED hvite og blå striper ble delt ut alfabetisk og demokratisk. Slik ble enhver kamp om å være 7 som David Beckham eller 10 som Michael Owen avlyst før den tok til. Det spilte heller ikke så stor rolle, gamlegutta som skal til dyst i landslagsdrakt seinere i dag, bærer neppe sine med mer stolthet. Det er vel heller ikke noen av dem som er så ultrakule at de spiller med lue.

Etter en lang dag begynte det endelig å nærme seg kampstart. Da hadde fotballskoene vært på i sju timer, mens leggbeskytterne ble tatt på bare fire timer før dommeren blåste i gang. Da var det godt å hanke hjem en seier. Det var ikke selvsagt med tanke på at siste trening fant sted i begynnelsen av oktober i fjor.

NOEN FATTIGE søvntimer seinere var det på'n igjen. En time stjålet var det bare de voksne som merket. Spillerne var i knall form. I hvert fall til å begynne med. Ettersom timene gikk, og dessverre må noen tape når andre vinner, var det merkbart at kreftene begynte å ta slutt. Ei lyslugget jente hylte på pappa som hadde gått av gårde i sin egen verden. En annen heiet taktfast på kompisen som storspilte med shortsen nedpå knærne. Det var mange smil og noen tårer, som alle lot seg kurere med vafler og is.

Det ble ball i Valhall. Odin ville helt sikkert smilt.