Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Balladen om Jenna

Sorg, fyll og selvdyrking.

BOK: En ung mann, Rickard, faller ut av et vindu under en fest. Jenna, som befinner seg i nærheten, plages av skyldfølelse. Hun har vært sammen med Rickard, og hun ikke den eneste. Nå er hun kjæreste med Brian. Sammen med Bianca, Tvillingene og en rekke andre forfatteren lar oss bli kjent med, bor hun på en internatskole.

Fyllefest

Etter dødsfallet arrangerer studentene en stor fyllefest for å minnes Rickard.

Skolen arrangerer også en minnehøytidelighet. Etter at alt dette er overstått, drar Jenna og Brian til Rickards mor, som de har lovet å hjelpe med begravelsen. På bilturen underveis blir de utsatt for diverse viderverdigheter, blant annet blir de heftet av nok en fest. Dagen etter går begravelsen av stabelen, stort sett kontrollerte former.

Dette er i korte trekk handlingen i debutromanen «Balladen om Jenna». Handlingsreferatet torde gi en antydning om fortellemåten, som på én og samme tid er nøktern og overflatisk, innforstått og distansert.

Overflatisk

Romanen er konsekvent holdt i jeg-form. Det er Jenna som beretter om det som er skjedd, og som bretter ut sitt overflatiske følelsesliv. Samtidig holdes hun på en armlengdes av stand.

Kanskje gir forfatteren et mer avslørende bilde - av et miljø og en person - enn intensjonen har vært? Uklarheten bidrar uansett til å høyne tekstens kvaliteter.

Medstudentenes, og framfor alt Jennas, sorg over tapet av Rikard er kanskje ekte og dyptfølt nok, men samtidig blir tapet et påskudd for enda en fest hvor de unge menneskene feirer sin fortreffelighet og skjuler sin usikkerhet. Den døde blir nesten borte i den sedvanlige narsissistisk-selvopptatte konkurransen om hvem som tar seg best ut, eller hvem som kan stille opp med de viltreste påfunn. Tapet er en vekker, men det tar ikke knekken på narsissismen.

Mønsteret repeteres og varieres ut gjennom teksten og finner framfor alt under bilturen sin særlige, underfundige form. Romanen balanserer på grensen mellom alvor og flåseri, en balansegang som føles stimulerende.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media