ALBUM: Ennå før høstens mange ECM-utgivelser er fordøyd, kommer 2014s første: «Mira» med Arild Andersen (kontrabass, elektronikk), Tommy Smith (tenorsaksofon, japansk bambusfløyte) og Paolo Vinaccia (trommer).

Albumet, trioens andre, kommer drøyt fem år etter suverene «Live at Belleville», og når ECM lar stikkord som «intensitet» og «musikkenergi» i «sjelfulle ballader og frittflytende klangutforskninger» inngå i vaskeseddelen, holder det definitivt vann.

«MIRA», med Andersen som hovedkomponist, er ganske riktig balladebasert. Men en ballade kan være så mangt, og i ulike tempi og med varierende grad av intensitet tar trioen tak i melodiene med en vital miks av fortellerglede og forskertrang i et samspill der rollene — melodifører, harmonilegger, klangmaker etc — aldri ligger fast lenge av gangen.

Dermed får triouttrykket aldri stivne, og når det dessuten koker mer grooveglede, «bluesbelter»-trøkk og perkusjonsanarki i bandet enn hva det kontrollerte førsteinntrykket kan antyde, blir det fort klart at «Mira» byr sin lytter mye mer enn ei fløyelsballadepute av den friksjonsfrie sorten. Og krever ditto.