Foto: Warner Music
Foto: Warner MusicVis mer

Balladetung norskdebut for solo-Abel

Morten Abel har funnet et godt sted å være.

ALBUM: Det har åpenbart vært vanskelig for Morten Abel å finne sporet de siste årene. Men nå er endelig åtte års albumhvile over for en av Norges viktigste og mest feirede popartister. Det er mye som er nytt på «I fullt alvor». Det åpenbare er at han for første gang synger på norsk som soloartist, det andre er valg av samarbeidspartner.

Siddisen har denne gang fått hjelp av norsk på norsk-høvding, Odd Nordståga. De to faktorene forteller ganske mye om hvor veien går videre og hva ambisjonen for plata er.

Det er kanskje tullete å si at Abel nå skal krysse over i de voksnes rekker all den tid mannen er over 50 år og har snart 35 års fartstid som plateartist. Men Abels opus murandi har hele veien vært hans gode evne til å tilpasse seg de unges musikalske trender og holde seg varm i det stadig skiftende pop-heatet. Dette kulminerte blant annet i storsuksessen «I'll Come Back and Love You Forever» og utsolgte konserter i Oslo Spektrum på tidlig 2000-tall.

Nye takter Etter det har det vært hakket vanskeligere å holde koken. Kanskje det er derfor han brukt såpass lang tid på å finne stien denne gangen?

Utfallet bærer i alle fall preg av at erkjennelsen om å kjempe i det sjiktet ikke lenger er noe poeng. Da er det bedre å sikte seg inn på de som har kjøpt Volvo, lagt nattklubbårene bak seg og nå har hytte på fjellet. Det er ingenting galt med det. Noe som til tider også gir Abel rikelig med frisk valuta på sin nye plate.

En god låtskriver er en god låtskriver, uansett om han har lap steel eller funkgitar som tonefølge.

«Frøken Vilikke» er Abel i det bittersøte lunet og viser at han kan skrive god rootsmettet arbeiderklasserock med smektende koringer, munnspill og et hektende refreng. Det rallende kåtpeiseposet «Anabelle» er fortsatt småkeitete, selv om det om ikke annet viser at sangeren ikke tar seg selv så forferdelig høytidelig. Soultendensene i refrenget er også en formildende omstendighet.

Balladetung norskdebut for solo-Abel

I «Nancy og du» går det i valsetakt, mens «Sånn danse fa'» vugger av gårde i latin-trav. Begge hakket for gjøglete til å gjøre noe positivt for Morten Abels karriere.

Lys og varme Platas store styrke er når Abel senker skuldrene, kler av seg ablegøyene og skriver den ene mesterlige balladen etter den andre, for de er det mange av her. «Voldsomt uver», «Nasjonalen» og dylanske «Dans med meg» er alle smellvakker, og tidløs balladekunst som få her i landet gjør bedre enn nettopp Morten Abel.

Det låter voksent, nært og fint instrumentert - et godt sted for Morten Abel å være i 2015. Mere varme og mindre gjøglerier.