baller & hjerte til folket

Skuespilleren Eivind Sander (29) har gått hen og blitt hiphoper. Enkelte vil nok hevde at han hadde hatt godt av å vaske munnen sin først.

Skuespiller Eivind Sander har utgitt singelen «Fra en benk i parken», med hjelp fra gitarist og produsent Jacob Young. Låta er basert på Bjørn Eidsvågs «Eg Ser». Plata «Family Man» kommer over jul. - PLATA SKAL handle om baller og hjerte. Skjønner du? - Nei. - OK. Litt kukk og fitte på den ene sida. Litt kjærlighet og varme på den andre. Det er dét som er viktig. At du ikke bruker huet, bare baller og hjertet. Det kommer man veldig langt med. Er dere ikke enige i det da?

SANDER SITTER i Hotel Bristols bibliotekbar. Det er kulturadel på ved alle bord. De sitter og nipper til kaffekoppene og lytter andektig til pianisten. Sander snakker betydelig høyere enn de andre. Han har skjerf på hodet og et stort headset rundt halsen. Skuespilleren fra Oslo Nye Teater har blitt hip hoper. Han orka ikke det skuespillergreiene mer. Teater er sjelden relevant for folk med noe på hjertet. Skal du snakke om 11. september og barneporno og nynazisme, så spiller du ikke Moliére. Det sier seg selv.

- Det folk sier når de hører at jeg driver med hip hop er alltid det samme, sier Sander. - Blir det bare fitteprat nå da, Eivind? sier de. Og det blir jo litt av det. Det er sånn jeg er. Det er jo derfor jeg fikk sparken fra «Trigger» på NRK. Det var derfor jeg fikk advarsler på teatret og ble utvist fra Teaterskolen. Jeg klarer ikke å holde kjeft. Jeg tenker høyt. Men jeg har en annen side også. - Ja vel? - Ja. En følsom, kosete side. Jeg er opptatt av kjærligheten mellom menneskene.

SANDER FORTELLER at han på den kommende plata både har skrevet dypt eksistensielle låter om religion og verdivalg, og personlige tekster om seksuelt begjær. Han innrømmer til og med at en av låtene handler om sin svigermor. - Svigermor? - Ja. Sander løfter båndopptakeren mot munnen og begynner å rappe (og jeg gjør igjen oppmerksom på at vi sitter i Hotel Bristols bibliotekbar): - «Jeg tilstår at jeg runker med svigermor i tankene, hun sitter på mitt ansikt og jeg gjør stygge ting med lankene». - Har svigermoren din hørt dette? - Ja da. Jeg rappa låta for henne på kjøkkenet. Men hun visste det jo allerede. - Hva da? - At jeg hadde runka med henne i tankene. Det sa jeg jo med én gang. Herregud; det er helt normalt, det. Og hvis jeg var dame så ville jeg tenkt: Sander begynner å telle på fingrene. - Én: Det er kult å ha en svigersønn som runker med meg i tankene. To: Det er kult at han spiller det inn på plate. Og tre: Det er kult at han får journalister til å skrive det i avisa. Jeg har jo bare gitt henne et kompliment. Har jeg ikke det? - Jo, for så vidt. Vet mannen hennes dette? - Ja da, han vet det. Han synes det er helt kult. Det er jo et kompliment til ham også.

SANDER LER. Han sier at han driver med hip hop fordi han må. - Jeg trodde teateret var liberalt, sier han. - At jeg kunne snakke rett fra hjertet som skuespiller. Men jeg kunne jo ikke det. Derfor blir det hip hop. Jeg er på rett sted nå. Jeg skal sitte i nakken på dere som en pit bull. - Du blir ikke sliten da? - Av hva da? - Av deg selv? Sander lener seg tilbake i den dype sofaen. - Jo, sier han. - Av og til. Jeg er egentlig veldig fornøyd med å være som jeg er, men av og til hadde det vært deilig med ferie. Jeg kunne tenkt meg å stikke til Thailand et par ganger i året. Latt Sander være igjen hjemme. - Hvorfor gjør du ikke det da? - Fordi folk sier at når man først drar, så er det vanskelig å komme tilbake. Sanders «Fra en benk i parken/Eg ser» ruller på radio, og han skal framføre låta under TV2s tiårsjubileum i morra.

LEI MANN: Sander har blitt kasta ut av NRK og Teaterhøyskolen. Innimellom blir han lei seg selv også.