Den var viden kringkastet som årets internasjonale ballett-oppsetning. Kritikere fra hele verden var kommet til Moskva for å se premieren. Den verdenskjente Bolshoj-balletten skulle sette opp stykket basert på livet til verdens kanskje fremste mannlige danser, Rudolf Rureev, som danset blod, svette og tårer. Men Nureev var også den åpent homofile, som døde av AIDS i 1993, og svek sitt fedreland med å hoppe av til Vesten i ti-årets politiske skandale midt under Den kalde krigen, i 1961.
Det sentrale spørsmålet i 2017 er imidlertid om oppsetningen av balletten Nureev rett og slett er ulovlig. For kunne historien om Rudolf Nureev fortelles uten å spre «homofil propaganda», som ble forbudt ved lov for barn under 18 år, i 2013?
Mye tyder på at det var nettopp «homo-loven» som stanset balletten. 10. juli meldte telegrambyrået TASS om en anonym kilde som sa at balletten ble tatt av plakaten fordi kulturminister Vladimir Medinskij mente stykket «Nureev» inneholdt «homoseksuell propaganda». Men seinere ble dette benektet, og artikkelen forsvant. Begrunnelsen for å ta forestillingen av plakaten er at den ikke er kunstnerisk ferdig. Og det sies at den skal settes opp neste år. Men mistanken om sensur er tydelig til stede, noen trekker linjene tilbake til 1930-tallet da diktatoren Josef Stalin styrte Sovjetunionens kulturliv med jernhånd.
Ifølge folk som har hatt med oppsetningen av «Nureev» å gjøre, inneholder forestillingen nakenscener, transvestitter, og selvsagt skildringer av Nureevs homoseksualitet. Dette er ting som faller konservative kulturbyråkrater i Russland tungt for brystet. Forestillingen hadde også 18-års grense, som altså er aldersgrensa for dem som skal kunne tåle «homoseksuell propaganda».
Historien om Rudolf Nureev er en typisk sovjetisk historie. Han vokste opp i Irkutsk i Sibir, der hans far var politisk offiser i Den røde arme. Dans var ikke maskulint nok for Nureevs far, så danseren fikk bank for sine interesser. Men Nureevs talenter ble oppdaget av ballerinaen fra St. Petersburg Anna Udaltsova, som var sendt i eksil til Sibir av Stalins hemmelige politi. Nureev var 15 år da diktatoren Stalin døde i 1953, og kunsten etter hvert kunne begynne å puste litt friere.
Etter hver kommer Nureev til Leningrad (St. Petersburg idag) og blir stjerne ved Kirov-balletten ( Marriinskij-balletten idag). Dengang som nå konkurrerte balletten i Leningrad med Bolshoj-balletten i Moskva om å være landets ledende. Men i 1961 hopper Nureev av, mens Kirov-ensemblet er på turne i Paris. Det blir en av ti-årets store politiske skandaler, med Nureev som den første store avhopper fra Sovjetunionen. Dermed blir Nureev et ikon for kunstnerisk frihet, i tillegg til altså å bli et internasjonalt homo-ikon.
Ingen av disse sjablongene er enkle i Vladimir Putins Russland. President Putins prosjekt er å gjøre Russland til en kulturell og politisk konservativ bastion, som er omgitt ev et dekadent og kulturelt ustabilt EU. Homo-lovene, oppmuntring av rollen til Den russisk-ortodokse kirken, som spiller en veldig konservativ rolle, og argumenterer for at kvinnens rolle er hjem og barn, er en side av denne politikken. En annen side er vektlegging av partiotiske dyder, dyrking av seieren over Hitler i det som i Russland er Den store fedrelandskrigen, og forsvar av den aggressive politikken i Ukraina.
Kultur-konservatisme, og patriotisk nasjonalisme var ikke det som først og fremst kjennetegnet danseren og flyktningen Rudolf Nureev. Som mange år etter sin død åpenbart fortsatt er en dissident.
