Den var viden kringkastet som årets internasjonale ballett-oppsetning. Kritikere fra hele verden var kommet til Moskva for å se premieren. Den verdenskjente Bolshoj-balletten skulle sette opp stykket basert på livet til verdens kanskje fremste mannlige danser, Rudolf Rureev, som danset blod, svette og tårer. Men Nureev var også den åpent homofile, som døde av AIDS i 1993, og svek sitt fedreland med å hoppe av til Vesten i ti-årets politiske skandale midt under Den kalde krigen, i 1961.
Det sentrale spørsmålet i 2017 er imidlertid om oppsetningen av balletten Nureev rett og slett er ulovlig. For kunne historien om Rudolf Nureev fortelles uten å spre «homofil propaganda», som ble forbudt ved lov for barn under 18 år, i 2013?
Mye tyder på at det var nettopp «homo-loven» som stanset balletten. 10. juli meldte telegrambyrået TASS om en anonym kilde som sa at balletten ble tatt av plakaten fordi kulturminister Vladimir Medinskij mente stykket «Nureev» inneholdt «homoseksuell propaganda». Men seinere ble dette benektet, og artikkelen forsvant. Begrunnelsen for å ta forestillingen av plakaten er at den ikke er kunstnerisk ferdig. Og det sies at den skal settes opp neste år. Men mistanken om sensur er tydelig til stede, noen trekker linjene tilbake til 1930-tallet da diktatoren Josef Stalin styrte Sovjetunionens kulturliv med jernhånd.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger