Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

ballonger og champagne

Simen V. Gonsholt

Å, GRÅDIG PINLIG.

Christine Sandtorv (28) har arrangert fest i ti minutter når hun oppdager det som skal vise seg å være kveldens eneste tilløp til skandale: Niesen Dyveke Sandtorv Nilssen (16) har nettopp ankommet lokalet i kort dongeriskjørt med gullstripe og sort velourblazer - nøyaktig samme antrekk som Christine.

-  Det var jeg ikke forberedt på, sier Christine Sandtorv.

Hun får litt champagne i glasset sitt, sier «takktakktakk» og «eg har nok, eg», setter fra seg glasset igjen og går for å blåse opp ballonger. Hun er «litt sånn gladstressa» for tiden, forteller hun, og gladstressa er en bra følelse, det. Men på langt nær så bra som å bare være glad.

-  ALLE VI TRE LIKER

å gjøre kreative ting, ikke sant. Og da blir det jo ganske mange ting.

I høst har Christine Sandtorv blant annet sunget på Ralph Myerz & The Jack Herren Bands nye album, og det er forsåvidt fort gjort, siden Ephemera deler øvingslokale med ralphene . Men så er det alt dette som en ny platelansering medfører: For første gang siden Ephemera i 1996 dannet sitt eget plateselskap, Ephemera Records, har de kunnet overlate deler av økonomistyringen til et regnskapsbyrå. Men alt det andre - ballongblåsingen på jubileumsfesten, for eksempel - det må de overlate til seg selv.

-  En bedrift må ha fest av og til. Det er viktig for bedriftskulturen, poengterer Inger-Lise Størksen (26).

-  Men vi er ikke blitt de verste partybeibsene, altså, presiserer Christine Sandtorv.

HÅNEI.

Christine (lyst hår), Inger-Lise (mørkt hår) og Jannicke Larsen (28, lugg) er riktig nok omtalt av OnklP og Jaa9 i «Kjendisparty» («har du sett Ephemera eller?/Nei, jeg har ikke det, gitt/Men hadde alle dem vært nakne, hadde jeg tatt meg en titt»), men det er forsvinnende få i øvingslokalet på Møhlenpris som står i mindre grupper og snakker om ny lyrikk og all slags skitt. Det nærmeste man kommer er Petter Sandtorv, Christines bror og styreleder i Ephemera ANS, som er relativt opptatt av eksportkonjunkturer i platebransjen, kjenner salgstallene til så godt som alle bergensbaserte artister, og kan fortelle at Ephemera har solgt 80 000 plater - halvparten av dem i utlandet - siden sin første demoinnspilling på Bergen lærerhøgskole 17. desember 1994, og den har han en bootleg-versjon av, hvis noen her skulle være interessert.

-  Se da, sier Christine igjen, og peker mot gavebordet.

-  Vi har fått Kinder-egg og flaxlodd. Det er så koselig.

HVIS MAN SKAL

forsøke å oppsummere Ephemeras jubileumsfest denne septemberkvelden, kan «koselig» godt være et ord å begynne med. I hjørnet sto det boller med smågodt og potetgull, midt i lokalet var det dekket et lite langbord med ti små sjokoladekaker, og inn døren strømmet venner og familie, kjærester og artistkolleger som Willy Marhaug (William Hut) og Heidi Marie Vestrheim. Snart foreslo Petter Sandtorv at vi skulle høre på et bootleg-opptak fra 1994, og da utbrøt Inger Lise Størksen «Smelly Cat!» og måtte holde seg for ørene. Så var det tid for Ephemera-quiz, og da kom det fram at antall skrivefeil i førsteopplaget av debutalbumet «Glue» var alternativ c), «28-36», at Inger Lise Størksen en gang viste puppene til en drosjesjåfør, at hun en gang fikk frastjålet ølen sin av Dan Børge Akerø, og at begge deler skyldtes rene, skjære misforståelser, hvis noen skulle tro noe annet.

HVIS MAN SKAL

oppsummere Ephemeras ti år lange karriere, er «hardt arbeid» sikkert mer dekkende. Høsten 1994 meldte tre medlemmer av Nygård Tensingkor på Laksevåg seg på Ungdommens kulturmønstring. Det vil si, Christine og Inger-Lise meldte dem på uten å si noe til Jannicke, siden de regnet med at hun ville nekte, hun hadde jo aldri sunget solo før. Så gikk de videre til landsfinalen av kulturmønstringen, som 17-åringer fikk de kontrakt med storselskapet BMG, ble flydd til Oslo, fikk beskjed om å ha med en teddybjørn på bandbildene, brøt kontrakten, dannet sitt eget selskap, ga ut to album, holdt seg i tralten med studier og deltidsjobbing, før de i fjor vant både Alarm-og Spellemannsprisen med fjerdealbumet «Air» og den karrieredefinerende singelen «Girls Keep Secrets In The Strangest Ways», som herjet hitlistene i land som Japan, Sør-Korea og Danmark, som hittil har blitt framført live tilsammen 13 timer.

SAMME SANG ER

i øyeblikket på tung radiorotasjon i Tyskland, nylig lanserte Ephemera «Air» på den Bylarm-liknende musikkmessa Popcom i Berlin. Det gjør de parallelt med den norske utgivelsen av deres nye album «Monolover», et album som ifølge produsent Yngve Sæthre ikke er så «happyhappyhappy» som de foregående, selv om det jo «ikke akkurat er punk».

-  Det er litt mindre lettbeint pop enn før, kanskje litt mørkere, legger han til.

-  Jeg føler at tekstene er blitt mer seriøse, sier Inger Lise Størksen.

-  Jeg føler heller at tekstene har blitt mer alvorlige, sier Jannicke Larsen.

-  Men det handler fortsatt om ting som vi opplever. Rare situasjoner, glade situasjoner, påpeker Inger Lise Størksen.

-  Og da kan det jo egentlig ikke være mørkt.

MUSIKK

EPHEMERA: Arrangerer rare fester.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media