Balloon Mood

Anja Garbareks album «Balloon Mood» inngår ingen kompromisser, enten så blir du hekta av før luftskipet lukter på ozonlaget eller så kjøper du fleksikort med varighet ut til ytterste galakse.

Garbarek ga for fire år ut siden albumet «Velkommen inn» og det hadde kun visse anslag, nå er omvendelsen total. Datteren til Jan har satt det sære, det rare og det krevende inn i sitt eget solsystem. Her er lyder som kommer og lyder som går og lyder som sitter igjen. Tekstene hennes har en underlighet og absurd sjarm, muligens skrevet med en sfærisk penn uten at de tar av på for mange new age-stikkveier. Garbarek er «future age»-pop. Store ballongord, men skitt au.

«Balloon Mood»s lydfundament er nennsomt bygd opp, og effektene er utplassert med en bevisst hånd, utrolig lekkert.

Kommersielt er denne skiva hjelpeløs, tror vi først, men hvis publikum er villige til å bruke mer enn et tabloidminutt på Anja - ja, da kan alt skje. Her er massive attak og fullstendig detaljtetthet i lydbildet, uten at det blir anmasende.

Garbarek viser også en unik evne til å hekle refreng som setter spor etter seg, men hun gir ikke fra seg mer enn det som er høyst nødvendig.

Björk fra Island - nei, glem det. Anja trenger ingen sparringpartner, hun er aleine i ringen som ikke er sluttet.

Anbefalte låter for å komme inn er «Beyond My Control», «She Collects stuff like that» og «Picking Up Pieces». Godt det er lov å levere sære og gode manifester i dagens A4-Norge, Anja.