SKREMMENDE: Donald Trump og Vladimir Putin på veggen til restauranten Keule Ruke i Vilnius. Dette skremmer balterne. Foto: EPA/VALDA KALNINA/NTB/Scanpix
SKREMMENDE: Donald Trump og Vladimir Putin på veggen til restauranten Keule Ruke i Vilnius. Dette skremmer balterne. Foto: EPA/VALDA KALNINA/NTB/ScanpixVis mer

Baltisk frykt for Trump

De baltiske statene har en spesiell grunn til å frykte en president Donald Trump. Hans utspill om å fjerne Natos sikkerhetsgaranti gjelder særlig dem.

Meninger

9. november våknet innbyggerne i de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen opp til en fryktelig nyhet. Donald Trump var USAs neste president. Det var mannen som i valgkampen hadde flørtet med den russiske presidenten Vladimir Putin, og som hadde sagt at allierte som ikke «betalte regninga si» ikke kunne regne med amerikansk støtte i krisetider. Putin er en fryktet mann i det baltiske statene. Han er mannen som redigerte geografien i Ukraina med å annektere Krim og støtte et væpnet pro-russisk opprør i Øst-Ukraina. I de baltiske landene har frykten vært uttalt for et av dem kan være det neste offer for russisk aggresjon.

Så hva skjedde med valget av Trump? Var ikke inskripsjonen i rådhuset i den litauiske hovedstaden Vilnius gyldig lenger likevel? Der er det hugget i stein et sitat fra den forrige republikanske presidenten George W. Bush fra et besøk i 2002:

- Den som velger Litauen som fiende har også gjort seg til en fiende av Amerikas forente stater.

GRATULERER: Vladimir Putin gratulerer USA og Donald Trump med valget. Han håper nå at forholdet mellom USA og Russland kan normaliseres. Video: CNN Vis mer

Slik lyder skriften på veggen. Er den ikke lenger gyldig? Det spørs hvem man spør. Den fortsatt sittende presidenten Barack Obama har forsøkt å berolige europeiske ledere denne uka ved å referere fra sine samtaler med Trump i Det hvite hus etter at han ble valgt. Obama har gjort et poeng av at Trump har sagt til ham at det vil være en «enorm kontinuitet» i overgangen fra regimet Obama, til regimet Trump. At USA vil være en «bauta av styrke» i verden, og en «stjerne av håp» for folk og land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er altså Trumps ord. I Obamas munn. Så la oss unnskylde den sittende presidenten som i denne sammenhang er en budbringer. Men kan man stole på en mann som ikke nøyer seg å snakke om kontinuitet, men som må insistere på at kontinuiteten vil bli «enorm»? Er det ikke noe mistenkelig med en mann som ikke vil nøye seg med helt streit «kontinuitet», men må legge til «enorm»? En ting er troverdigheten til en mann med tøylesløst språk. Men selv om man skreller vekk «enorm», hva betyr det han sier? Betyr det at alt han har sagt i valgkampen bare er tull?

Vi vet ikke, for Trump har ikke selv forsikret om at sikkerhetsgarantien i Natos paragraf 5 fortsatt gjelder. Men det har skapt uro at en av kandidatene til å bli utenriksminister, den erkekonservative Newt Gingrich, har sagt dette om Estland:

- Jeg er ikke sikker på om jeg ville risikert en kjernefysisk krig for et sted som ligger i utkanten av St. Petersburg.

I de baltiske landene er man derfor ekstra spent på hva presidentinnsettelsen i Washington 20. januar egentlig betyr. Det var politisk fest i de baltiske landene på slutten av 1990-tallet. Lenge før det gammelkommunistiske kuppet mot Mikhail Gorbatsjov i august 1991 - kuppet som førte til at Sovjetunionen gikk i oppløsning og alle republikkene i unionen ble selvstendige - hadde de baltiske delstatsparlamentene erklært sin uavhengighet fra Moskva. Mens Estland, Latvia og Litauen var landene som sloss for nasjonal uavhengighet, kom den som en gave for de andre landene i Sovjetunionen.

Etter selvstendigheten gikk det så fort som mulig. De baltiske landene ble med i både EU og Nato så snart de kunne, i 2004. Det viktigste ved å knytte seg til Vesten var hele tida sikkerhet. Ennå satt minnene fra 1939 i, året da Hitler og Stalin inngikk Ribbentrop - Molotov-avtalen, Polen ble delt, og de baltiske landene først ble okkupert av Stalin, så av Hitler, og så av Stalin igjen i 1944 - en okkupasjon som varte helt til 1991.

Ukraina i 2014 skapte stor bekymring i de baltiske landene. Som Ukraina har de baltiske landene en stor befolkning av etniske russere. De har russisk som morsmål, og russisk er ikke et offisielt språk, noe som i perioder har skapt uro i den russiske befolkningen. I Estland og Latvia utgjør den russiske befolkningen 25 prosent. Kan de i en tilspisset situasjon bli brukt som et bruhode for russisk ekspansjon, slik den russiske befolkningen i Øst-Ukraina ble det? Også i de baltiske landene venter man på svar på hva Donald Trump egentlig vil med å være USAs president.

DETTE PRIORITERTER HAN: Da den kommende presidenten, Donald Trump, besøkte Det hvite hus dagen etter valget, fikk han spørsmål om hva han vil prioritere først som president. Her er svaret. Video: CNN Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook